Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Norske romaner og noveller. Av Charles Kent
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Charles K e n t
i den er det også mulig at forfatteren
kommer til å utdype Ragnhilds problem ved å
stille hennes handlemåte i kontrast til ikke
bare »den almindelige mening» men til den
anskuelse som har gyldighet i sig selv.
Oprørsromantiken optrer jo i våre dager
gjerne i psykologistisk forkledning. Enhver
anskuelse som fremtrer med krav på gyldighet
i sig selv, reduseres av psykologismen til et
uttrykk for en sjelelig reaksjon — en
rasjonalisering av subjektiv affekt. Sigurd Hoels
roman1, der sont bekjent var en av
favorittene til første premie i den skandinaviske
romankonkurranse, er et uttrykk for denne
psykologistiske tendens.
Naturvidenskapsmannen dr. Ravn er besatt
av en lidenskapelig interesse for sitt fag;
han innser, at, uformuende som han er, må
han resignere på annet hold, skal han nå så
langt i sine kemiske studier, som han vil.
Ikke stifte familie! Men han har likevel ikke
viljekraft til å gi avkall på den erotiske
rus, og så gifter han sig. Derimot gir han
avkall på å få barn, hvad der ikke koster ham
noget, —■ mens det koster hans hustru dyp
sjelekval. Hun er for ham bare middel til å
tilfredsstille hans behov, —• ikke en
personlighet som har krav på respekt for sin egen
skyld. Tomheten i dette liv driver henne ut
av ekteskapet og ut i det uborgelige liv som
bohemene kaller »fritt», og som hun håper
skal gi henne erstatning for det hun har
savnet. Men hun lærer snart å innse at denne
tilværelse er enda mere ensom enn hennes liv
som barnløs ektehustru. Hennes mann gav
henne iallfall det materielle gode, et hjem. Men
for dem som nu får henne, er hun så meget
attråverdigere, fordi hun kan by dem
erotikk uten nogen forpliktelse til gjengjeld.
Det er dog kvinnene som gjør hennes
ulykke fullkommen. I skildringen av fruene i
leiegården nr. 27 i den stille sidegate til
Ulle-voldsveien, hvor fru Ravn har leiet sig inn,
sparer forfatteren ikke på effekten. Det
dypeste trekk hos dem alle er en erotisk trang
som er utilfredsstillet og kommet mere eller
mindre på avveie. Den moderne kvinne som
Hoel skildrer henne, iallfall slik vi lærer
henne å kjenne i nr. 27, er et hjelpeløst bytte
for sin drift. Blir den ikke tilfredsstillet, slår
den om i ondskap og forfølgelsessyke —• med
omsorg for anstendigheten som skilt. Fruene
1 En dag i oktober. Gyldendal, norsk forlag.
i nr. 27 undser sig ikke engang for å
forfølge fru Ravn med anonyme brev til hennes
arbeidsgiver. Karakteristisk for disse
kvinner er deres manglende evne til å holde orden
og greie på sine tanker; typisk kommer det
frem, da to av dem, hver for sig, fatter den
beslutning å rådføre sig med sin mann for å
finne utvei til å stanse forfølgelsen av fru
Ravn, —- den ene, som står utenfor
komplottet, i forargelse, den ånnen i anger over hvad
hun har vært med på. (Disse to fruer er
begge utro mot sine menn, — følgelig ikke så
erotisk utilfredsstillet som de andre.
Muligens det er grunnen til at de heller ikke er
så ondskapsfulle?) Men for begge strander
forsøket, allerede fordi de ikke kan få sig til
å si, hvad de vil. Såsnart deres følelser
kommer med i spillet, går enhver diskusjon
uve-gelig over i scener.
Og så går skjebnen sin gang, og fru Ravn
drives til fortvilelse og søker døden. Det er
hennes rystende skjebne som sterkest optar
oss, når vi legger boken bort. Siden stiger
atter miljøet frem for oss, og vi beundrer den
dyktighet hvormed flere av disse forhutlede
existenser er skildret, så levende og
nærværende står de frem, at deres livsatmosfære
legger sig tungt for brystet på oss selv. Men
til sist spør vi: hvor i dette store
persongalleri finnes den kunstneriske motsetning til
ali denne elendighet? Gives der ikke i den
gjennemsnitlige leigård på vestkanten i vår
hovedstad en gentleman med herredømme
over sig selv og respekt for andres
menneskeverd? Ikke én virkelig dame? Vi har i
nr. 27 gjort bekjentskap med mennesker av
forskjellig vellklædthet, — men innvortes er
der ikke større dannelse hos den vellklædte
enn hos den lurvete. Hertil vil kanskje
forfatteren si, at bedre er menneskene ikke nu
for tiden, det er sørgelig, men sant. Eller
kanskje han vil si: slik er menneskene og
slik har de alltid vært, og slik vil de bli ved
å være, så lenge de får lov å innbilde sig
at der er noe som heter å sette grenser for
livsutfoldelsen av hensyn til en alméngyldig
idé. Først når man har avskaffet ideen om
selvbeherskelse, iallfall om herredømmet over
den erotiske lidenskap, kan man ha håp om at
de blir anderledes. Mennesket med evnen til å
sette grenser er nemlig bare en fiksjon, det
har aldri eksistert anderledes enn som et
løgnaktig skilt for den utilfredsstilledes
ondskap imot den tilfredsstillede–
Sigurd Hoel gjemmer sig her, som han
556
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
