- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtioförsta årgången. 1932 /
628

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolvte häftet - »Et kongelig sinn». Hundredåret for Bjørnstjerne Bjørnsons fødsel. Av Ronald Fangen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ronald

ker på hvad det representerer av livskraft,
arbeidsevne, årvåkenhet. Det var en
enestående utfoldelse. Det er sagt av Hamsun:

Alt så du dig tid til: at rydde, at hegne, at nære.
Og alt tok du på dig; din bredde var skapt til
å bære.

Nei sitte og gjøre dig sjelden og ågre en dag

med dit navn?
Du gav det til pris for hver ravn!
Du hadde slik råd til det, mester, du hadde slik
breddfull en favn!

III.

Hvad var forutsetningen for denne
Bjørnsons evig fruktbare, utadvendte
virksomhet? En definisjon på geni lyder som
bekjent at »geni er arbeide»; — en
definisjon som må være utsprunget av
amerikansk Christian Science-mentalitet,
troen på selvsuggestion; man kan vad
man vil. Desverre — det er intet
som tyder på at man kan slite sig frem
til å bli geni. Derimot er det naturligvis
riktig at uten arbeide og en høi grad av
selvtugt opnår ingen geniale resultater. Og
ennu riktigere er det at geni bl. a. består
av arbeidslyst, trangen til å manifestere
sig; et dovent geni lyder som en
selvmotsigelse.

Men dermed har man ingen forklaring,
—• hverken på et fenomen som Goethe, —
eller som Bjørnson. Ingen har lov til å
tvile på at Ibsen, Bjørnsons store rival,
har utfoldet like stor åndelig energi som
ham, selv om det praktisk tait aldri kom
andre ting enn hans diktning tilgode. Og
like sikkert er det at det i kanskje de
allerfleste geniers utrustning inngår
destruktive og nevrotiske trekk som absolutt
forbyr en utfoldelse av Bjørnsons art, som
til og med hemmer deres egentlige
produksjon —■ uten at det har det fjerneste med
dovenskap å gjøre.

Det er arten av Bjørnsons geni som
betinger hans mektige, allsidige og
lykkelige utfoldelse, — det er med andre ord:
hans konstitusjon.

Forsøker man å få et distinkt inntrykk
av hans konstitusjon da finder man det
næsten utroelig hvor den er grei og klar,
lykkelig avveiet, fri for ekstremiteter og
fri for det man nu til stadighet snakker
om: komplekser. Han er i enestående grad
hensiktsmessig utrustet. Det er som om
naturen hadde sagt til sig selv: nu vil vi forme
en mann og gi ham alt det utstyr som skal
til for at han kan bli sitt folks dikter og
fører, dets samlede uttrykk, dets symbol.
Og da den beslutning var fattet blev den
også gjennemført; guttebarnet som fødtes
på Bjørgan prestegård 8. december 1832
hadde fått alt som skulde til; hans
foreldre var til og med så geniale at de i
dåben gav ham det stolteste fornavn noen
nordmann har hatt, vimpelnavnet, i tillid
til hans store fremtid. Midt oppe i
landet blev han født og han kom av norsk
bondeslekt. Han har aldri vært i tvil om
at han hørte Norge til og ingen nordmann
har vært i tvil om at han gjorde det. Hvad
det betyr kan man bl. a. se av Nils Collett
Vogts barndoms- og ungdomserindringer,
som er kommet ut i disse dage. Som
gymnasiast vanket Collett Vogt i Oslo
Arbei-dersamfund, forteller han; han var
frem-skrittstroende og begeistret. »Men en
kveld var det en som med et ondt grin
spurte hvad jeg egentlig hadde å gjøre
her. Og da jeg ikke straks visste å svare,
gav han mig å forstå at jeg ikke var
nordmann, ikke av de vaskeekte, men en
forbannet innflytter. Det hørtes på navnet.»
Det er ikke spøk det Collett Vogt her
forteller, det har lenge — mer og mindre
sporadisk —• eksistert en slags
odelsbonde-mistenkeliggjørelse av »innflytterne» i
Norge, fra hvem forøvrig en rekke av
Norges bedste slekter er utgått. Det kan
vei ha skapt både bitterhet og usikkerhet
hos dem. Men Bjørnson var ihvertfall
aldri utsatt for det. Selv var han hellig
overbevist om at »min slekt en gang den
første var i landet»; det holder jo ikke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:03:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1932/0688.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free