Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Halfdan Strøm. Av Charles Kent
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ch arles Kent
skulde gå og pantsette den. Det lykkes dog
Strøm å skaffe en flaske øl uten at man
behøvde å motta det generøse tillbud . . .
Samme år var »Skomakere» på
kunst-utstillingen i Kjøbenhavn. Der blev Alfred
Phillippe Roll, den bekjendte franske
maler, opmerksom på det, og sa til Skredsvig:
»den mann skall De sende til Paris med
stipendium». Den uttalelse kom Strøm for
øre, — om den også kom til rette
vedkommende er uvist, ialfald var alt hvad den
unge maler f ikk ett stipendium på 250
kroner, og det var jo ikke meget å studere for.
Men Strøm kom sig ialfald en tur till
Paris for pengene, og fikk se
Verdensutstil-lingen, hvor også »Skomakere» var med
og opnådde »mention honorable» — »Fra
Restaurationen» var blitt refusert av den
norske jury.
Endelig i 1892 fikk så Strøm det store
stipendium, han hadde ventet på i ti år,
og satte straks kursen til Paris og til Roll,
som hadde sagt de venlige ord om ham
for fire år siden. I 1893—94 studerte han
derpå ved Rolls malerskole. Det blev en
frigjørelsens tid på flere måter. Den
farve-glede som allerede gjorde sig gjeldende
i småpikeportrettet fra 1882, fikk nu fritt
spillerum. Han blev soldyrker og
frilufts-maler — og en forherliger av kvinnelig
skjønhet. Den sans for det intime som
hadde lagt sig for dagen i hans tidligere
pro-duksjon, kom i de nermest følgende år
ikke altid like sterkt til uttrykk, men så
ofte Strøm skildret familielykken, specielt
motivet mor og barn eller barn alene, fylte
følelsen billedet med en uanstrængt sødme.
Berømtest av alle hans billeder er vel
»Ung Mor» fra 1894; det blev på
Pariser-utstillingen i 1900 (hvor Strøm monterte
den norske avdeling) belønnet med
gull-medalje og innkjøpt til Luxemburgmuseet.
Der er en forunderlig dybde i denne
skildring av det hverdagslige motiv, en kvinne
som gir sitt barn bryst. Der er poesi uten
sentimentalitet og realisme uten vulgaritet.
Kvinnen fremstilles i en stilling av den
mest umiddelbare naturlighet; hun er ung,
ansigtstrekkene ennu en smule barnslige,
huden lys, formene buttede. Hennes
unn-seelse gir scenen ett lett anstrøk av humor,
og på samme tid er der over henne en
gripende ynde, der hun sitter med de blå
øine likesom sløret av søvn og adlyder ett
instinkt som i denne fremstilling blir på
en gang animalsk og guddommelig.
Strøms Pariserophold varte i fire år.
Fra 1895 til 1901 bodde han atter i sin
fødeby. Fra de år stammer bl. a. en rekke
portretter som det bekjendte, utmerket
karakteriserende billede av Emil Hannover
i Nationalgalleriet, malt ved dennes besøk i
Kristiania i 1899. Det var dengang, »Fra
Restaurationen» blev gjenopdaget:
Maleriet var solgt til en kafévert i Sjøgaten,
og Strøm tok Hannover med dit ned for
å vise, hvordan han malte i forrige
de-cenium. Imponert av billedets kraft og saft
slo Hannover til lyd for det, og året efter
blev det innkjøpt til Nationalgalleriet, hvor
det nu har fått sin fortjente plass i
galleriets »salle d’honneur».
Fra omtrent samme tid er det portret
av en gammel dame, som sees på vedføiede
illustrasjon, ett fremragende bevis både
på Strøms karakteriseringsevne og
maleriske dyktighet, — den hvite
gjennemsigtige hånd, som den gamle fører op til
brystet, er malt med en bravur og med en
føl-somhet av de sjeldne.
Fra 1901 til 1904 bodde Strøm atter i
Paris — fra denne tid stammer bl. a.
por-trettet av Kitty Kielland i Nationalmuseet
i Stockholm — men siden har han vært
bosatt i hjembyen, siden 1909 som
professor (fra 1924 også direktør) ved Statens
Kunstakademi.
»I Furulund» (fra 1908, nu i
Nationalgalleriet) er vel hans mest bekjendte
billede fra dette ti-år. Det forestiller en
frokostscene i det grønne. Billedet er så å si
bare farve ■— men den sikre formfølelse
82
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
