Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Halfdan Strøm. Av Charles Kent
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Halfdan Strøm
Landskap fra Opdal.
fornekter sig heller ikke her — tross det
friske og skissemessige i utførelsen. Det
resultat som er opnådd ved varme toner
av røtt og gult imot ett solmettet grønt,
er av stor virkning.
Man kunde ønske å finde en samlende
felles karakteristikk av Strøms måte å
bruke farven på, men det er vanskelig å
komme ut over den vage betegnelse at ban
bestandig er »naturalist», som det heter i
kunstnernes jargon. Hans farve kan få en
smeltende blekhet og blondhet, men han
bruker også — og helst — dype, mettede
toner og stiller dristig varmt imot koldt,
funklende rødt mot mørkt blågrønt. Men
han gjennemfører også harmonier i
ensartet skala, som i »Høstaften i Oslo» (fra
1900, i Nationalgalleriet). Saken er at han
gjerne skifter malemåte med motivet, det
henger sammen med hans virtuose evne
til å komme til rette med opgavene, —
selv om man kan påpeke visse perioder,
hvor bestemte farveskalaer er fremhersken-
de. Særlig en stunn i tiåret 1910—20
eksperimenterer han således med en varm og
gyllen karnation i kvinnefigurene og noget
blålig i det naturgrønne, som minner om
Renoir i Frankrike eller Heyerdahl
herhjemme. Man må dog være försiktig med
å tale om »påvirkning» og huske på, hvor
ofte der er blitt talt om Strøms
Manet-lignende malemåte i ottiårene — da han
ennu aldri hadde sett ett billede av den store
franskmann. »Mor og Barn» fra 1913 eller
Portrettet av en dame med violin (nu i
Nationalgalleriet) er prøver på denne
malemåte.
Det humoristiske »Tverpompen» fra
1915, er eksempel på en komposisjonsmåte
som allerede var benyttet i billedet av
frokosten i det grønne fra 1908, nemlig å
trekke beskueren inn i genremaleriets
ensemble. Ungpiken som står i trappen og
surmuler, fordi hun ikke får det som hun
vil, må tenkes å se vekk fra faren som står
på beskuerens plass. Likedan må vi på ett
83
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
