Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Nordmenn og norsk språk i Amerika. Av Didrik Arup Seip
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nordmenn og norsk språk i Amerika
Av Didrik Årup Seip
]J^y ET ER INGEN utvandring
fra Norge i gammel eller ny tid som
kvantitativt hölder mål med den norske
utvandring i det 19de hundreår till De
for-ente stater i Amerika.
De få norske utvandrere til Amerika vi
vet om helt tilbake til første halvdel av
i/de hundreår — for en stor del fra det
daværende norske landskap Båhuslen —
gikk snart op i yankeebefolkningen, og vi
har ikke lenger noen levende minner om
dem.
Men den sammenhengende utvandring
fra Norge fra 1820-årene av er det
anderledes med. Den har ført til at omkring
2 millioner av norsk ætt nå bor i U. S. A.
Over store områder i »Nordvesten» bor
de sammen med et omtrent like stort
an-tall svensker. Derför har særlig statene
Wisconsin, Minnesota og de to
Dakota-stajtene et skandinavisk preg. Også i Iowa
og Illinois er det skandinaviske innslag
sterkt. Eliers finner vi bare få steder sterk
sammenhengende norsk kolonisering, som
f. eks. i Texas, hvor det bor 4—6000
nordmenn, men utenfor enkelte distrikter
setter de her ikke preg på befolkningen.
I statene ved Øst-kysten er
nordmen-nene ofte månge. Selv i Brooklyn kan en
i noen gater få inntrykk av at
nordmen-nene bor tett og har bevart sin
nasjonali-tet — også der ofte i tilknytning til andre
skandinaver. Men i det store og hele er
de relativt for få til å virke som i
Nordvesten.
Innvandrerne i Østen står på månge
måter hjemlandet nærmere. Den eldre
inn-vandring hit var liten og er til dels
assi-milert med yankee-ene. Det er mest
inn-flyttere fra de siste 30—40 årene en
tref-fer her. De har ikke så lang
sammenhengende tradisjon i den nye verden som
nordmennene i Nordvesten har. Deres
for-eldre i Norge tilhører yngre generasjoner
enn tilfeltet ofte er i Nordvesten. De har
derför ofte sine norske forutsetninger fra
en senere tid enn det norske samfund i
Nordvesten. Geografisk står de også
nærmere moderlandet. På flere måter står de
nærmere den utvikling som har gått for
sig i Norge i de 2—3 siste mannsaldrene
— også språklig.
Ved Stillehavskysten bor det også
forholdsvis månge norske i enkelte byer. Også
hit har nordmennene kommet i de senere
tider og står forsåvidt utviklingen i
Norge nærmere. Men både i Østen og i
Vesten er nordmennene en så liten del av
befolkningen at det ikke er rimelig at norsk
språk og norsk kultur kan holde sig der
lenge — uten ny innvandring. Heller ikke
har det der lett for å vokse frem noen
»norsk-amerikansk» kultur.
Det er altså først og fremst i
Nordvesten vi finner norske distrikter i
Amerika. Der er her de norske nybyggerne har
en særskilt historie, en historie som
tilhører dem. Det er der vilkårene har ligget
til rette for en »norsk-amerikansk» kultur.
Der har den norske befolkning skapt flest
I Ord och Bild 1920 sid. 477 ingår: >Årans och hjältarnas sprdk» i U. S. A. av GÖSTA
PAI.IN.
253
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
