Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Nordmenn og norsk språk i Amerika. Av Didrik Arup Seip
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nordmen n og norsk språk i Amerika
ver det meget bedre her end i Norge. Jeg
befandt mig meget vel den Tid ieg Tiente»
(brevene er citert etter det
norsk-amerikanske blad »Skandinaven», Chicago for
26 febr. og 4 mars 1932).
Det kan ikke være noen tvil om at det
nye samfund i Amerika gav ut vandrerne
bedre materielle og sosiale vilkår enn det
land de reiste fra. Det blev til en reisning
av karakteren, som kom arbeidet i deres
nye land til gode. Gamlelandet var ikke
glemt av utvandrerne; men de fleste vilde
heller leve i de nye forhold enn vende
til-bake igjen, om det hadde vært mulig.
Mange av dem som var født i Norge,
gav uttrykk for sin lengsel etter
gamlelandet ; de fleste tenkte på det som et
fjernt ideal; men det var også dem som
ikke hadde tatt med sig noe ideal å gj
emme på. Jeg glemmer ikke en 90-årig kone
fra Sogn som var utvandret til Wisconsin
i sin ungdom, og som jeg traf? på et
norsk gamlehjem. Da jeg spurte henne
om hun hadde ønsket sig tilbake til Norge,
sa hun at livet der hadde vært »slaveri»
mot livet i Amerika. Det var sikkert ikke
bare strevet og levemåten hjemme (hun
karakteriserte den med ordene »graut,
graut, graut») hun tenkte på. Det var
mindreverdighetskompleksene hjemmefra
som det nye samfund i Vesten hadde fridd
henne for.
2.
Det var naturlig at nordmennene i
Amerika sluttet sig sammen om felles opgaver.
De skapte sine egne kulturorganer, fikk
kirker, skoler, aviser og bøker. Disse
kulturorganer blev på en gang et vern om de
åndelige verdier nordmennene hadde tatt
med sig hjemmefra, og et middel til
assimilering med den amerikanske kultur. I
kirkesamfund og skoler møttes
nykom-merne med dem som hadde utvandret før.
I de norsk-amerikanske avisene fikk de
oplysning på sitt morsmål om forholdene
i det samfund de nu skulde høre til. Det
norsk-amerikanske samfund gjorde
overgangen mindre brå for de enkelte;
kan-skje samlivet med landsmenn i kirke og
skole stundom virket helt konserverende.
Jeg hørte ofte omtalt at personer som var
kommet over i moden alder, aldri lærte sig
engelsk. Det var ikke nødvendig fordi
landsmenn bodde så tett omkring dem.
Men etter hvert som nye generas joner
vokste op, kom de norsk-amerikanske
kulturorganer mer og mer til å miste sin
oprinnelige karakter. Mer og mer måtte
de bli amerikanisert. Skulde kirken fylle
sin opgave, måtte den ta hensyn til de
generas joner som var født der over. Norsk
gudstjeneste har lenge vært i tilbakegang.
Ofte er det ordnet så at der hver søndag
er både engelsk og norsk gudstjeneste.
Den norske kirke eller de norske
kirkesamfund i Amerika oprettet store skoler
mest av hensyn til presteutdannelsen. Stor
anseelse har skoler som Luther College
(Decorah, Iowa), St. Olaf College
(North-field, Minnestota) og Augsburg Seminary
(Minneapolis). Norske tradisjoner er
sterke her, lærere og elever er nesten alle
av norsk ætt. Norsk historie, norsk
litteratur og norsk språk er viktige
læreemner ved skolene. Men i nesten alle fag
går undervisningen nå på engelsk.
Ved mange offentlige skoler og
universiteter er norsk valgfritt fag. Det fins
ikke få lærerstillinger i skandinavisk
litteratur og språk ved universitetene i
Nordvesten ; ved de såkalte High schools i
disse statene er også norsken valgfritt fag.
Men det kan ikke nektes at den ofte blir
lært som et — visstnok ikke ukjent, men
likevel —- fremmed språk. — De norske
studenter eller elever har ofte litterære
foreninger, hvor de dyrker norsk språk
og norske tradisjoner. Men mange av
medlemmene vil helst diskutere på engelsk.
Ved High schools har norske elever ikke
255
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
