Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Nordmenn og norsk språk i Amerika. Av Didrik Arup Seip
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nordmenn o g norsk språk i A m er i k a
at kolonister har utviklet en særskilt form
av det språk de førte med sig. De nye
forhold de lever under, geografisk,
etnografisk og sosialt fører til det. Boerne i
Sydafrika har utviklet en særlig form av
nederlandsk. Det svenske språket i
Gammal-svenskby var en ganske eiendommelig
dialekt, som nu vel har gått inn i døden. Fra
Norges historie har vi et ypperlig
eksempel på at utvandrerspråk dels bevarer
språkforhold, som blir opgitt i
moderlandet, dels utvikler nye særskilte målmerker,
i språket i Island og på Færøiene. Men
den mest iøinefallende parallell finner vi
i England, hvor engelsk og nordisk mål
inøttes for omkring i ooo år siden. Dansk
og norsk støtte da sammen med engelsk,
som enda ikke var et verdensspråk.
Dan-sker og nordmenn satte den gang et
ve-sentlig preg på engelsk. Nordiske lånord
som pronomenet they eller verbet to take
blev optatt i engelsken og er nå gjennem
dette språk blitt deler av et verdensspråk.1
Også i Amerika er det engelsk de nordiske
språk møter. Men situasjonen er likevel en
helt ånnen i Amerika nå enn i England
for i ooo år siden. Den norske
utvandring til Amerika i det 19de og 20de
hund-reår har nok vært sterkere i tall enn
utvandringen var til England av nordmenn
og danske. Men i forhold til det folk den
møter i Amerika, er den meget mindre.
Og i vår tid har våre landsmenn møtt et
verdensspråk — talt av en halv milliard
mennesker verden over. Samtidig med
nordmennene har det kommet månge
andre innvandrere fra 3 verdensdeler. De må
alle møtes i engelsk. Situasjonen er avgjort
vanskeligere for norsken i Amerika i våre
dager enn den var for nordisk tungemål i
England i vikingtiden. Det moderne
samfund skaper sikkert raskere uniformering
enn samfundet i vikingtiden gjorde.
1 Det er først og fremst svenske språkmenn
som har klarlagt den danske og norske
påvirkning på engelsk.
17 — Ord och Bild, 42:a årg.
Hvilke problemer melder sig når en vil
undersøke norsk språk i Amerika?
Det første er: Har dialektene der over
på noen måte bevart eiendommeligheter som
tilsvarende dialekter i Norge har opgitt?
I Norge har samfundet i den grad endret
karakter i det 19de hundreår at det i og
for sig ikke vilde være urimelig. Den
sterke vekst hovedstaden og andre norske
byer har hatt siden det norsk-amerikanske
samfund blev grunnlagt, har endret
vilkårene for språkutviklingen i Norge. Den
sterkere skoleoplæring, utviklingen av
sam-ferdselsmidlene, den sosiale opdrift,
industrialiseringen gjør at de norske dialekter
idag på månge måter må være anderledes
enn de var i det bondesamfund de første
utvandrere forlot. Virkningene av den
bevisste fornorsking i Norge — utviklet
gjennem målstriden — er også for alvor
kommet till syne først i den siste
manns-alder. Vi skulde kunne vente å finne en
del arkaiske drag i dialektene der over,
kanskje mest i ordforråd, slik som faktisk
skriftspråket der over like til det siste har
stått på det trin utvandrerne ved midten
av forrige hundreår kjente hjemmefra.
Men på den andre siden har jo
forbindelsen med Norge aldri vært brutt, så helt
fri for påvirkning hjemmefra med aviser
og bøker og med nykommere har norsken
i Amerika ikke vært.
Hertil kommer det andre emnet for vår
undersøkelse: Hvordan har de norske
dialektene der over gjensidig virket på
hverandre? Der borte bor nordmenn fra de
forskjelligste kanter av Norge side om
side. Folk fra Hardanger og fra Solør kan
ha kirke og skole sammen. Det gjør at
dialektene har vanskelig for å holde sig
rene. Jeg hørte vestlendinger tale vesentlig
vestlandsk — likevel med et innslag
av Solør-mål som var ganske
frapperende. Men den slags blanding gjorde det
vanskeligere å vurdere de enkelte
dialekt-merker.
7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
