Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Nordmenn og norsk språk i Amerika. Av Didrik Arup Seip
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nord ni enn o g norsk språk i Amerika
Jeg må si at jeg følte mer det
charmerende enn det støtende i det når en
amerikansk advokat på en blanding av
Vosse-mål og engelsk spurte min kollega og mig:
»Vil De ikkje leggja av dykk coatane?»
Helt betagende kunde det være når vi
hørte småbarn tale vårt morsmål med
engelske ord iblandt. Eiendommelig
kunde det være å høre det vi i Oslo kaller
»vikamål» i munnen på mennesker med
den høieste dannelse. En dag satt vi i
regjeringsbygningen i Minnesota og
ventet på å få tale med guvernør Olson
(halvt svensk og halvt norsk). Der kom
vi tilfeldig til å tale med en herre, som
før hadde vært viceguvernør i Minnesota
1916—20 (Thomas Frankson). Hans
for-eldre var kommet fra Setesdal i Norge.
På uforfalsket Setesdals-mål foredrog
han for oss stev og rim fra Setesdal. Han
hadde aldri vært i Norge. — Vi talte med
en mann over 100 år gammel fra
Stjør-dalen i Trøndelag. Han brukte den
trøn-derdialekt han hadde tatt med sig i sin
ungdom, uforfalsket.
Vi hørte norsk talt av irlendere og
tyskere; og vi hørte fortalt at også negrer
kunde bruke dette språk der nordmennene
bodde tett.
Norsk språk i Amerika har vært emne
for undersøkelser av norsk-amerikanske
språkmenn. Jeg nevner særlig en del
arbeider av professor G. T. Flom (Urbana
111.), som er født der over av norske
for-eldre. Han har særlig studert utviklingen
av norsken i de gamle bygdene i
Wisconsin.1 Min kollega og jeg tok op ved
fonograf eller grammofon prøver på
forskjellig slags norsk språk. Vårt materiale
finnes nå i »Det fonetiske institutt» ved Uni-
1 Om svensken i Amerika nevner jeg særlig
Gustav Andreens bok »Det svenska språket i
Amerika» (1900; Verdandi).
versitetet i Oslo og vil der bli bevart som
vidnesbyrd om det språk våre landsmenn
brukte i den nye verden. Undergangen
for det er ikke nær forestående, men at
engelsken i det lange løp vil overvinne de
andre språkene i U. S., er ikke tvilsomt.
Norsk språk står enda sterkt i Amerika.
Det er tusener som forstår det og bruker
det. Der trykkes månge bøker og aviser
på det. Der holdes gudstjenester på det.
Det er fag i månge skoler. Likevel er dets
fremtid der over truet. Det er naturlig at
engelsken i det amerikanske samfund er
nummer én. Med de nugjeldende
innvand-ringsregler er kildene til fornyelse
stoppet. Men det vil enda leve i månge år der
over, selv om det ikke kommer nye
inn-vandrere. Det er av verdi for oss at våre
landsmenn hölder fast ved norsk språk
ved siden av engelsken lengst mulig. Og
vi tror det også er verdifullt for dem at
de kan bevare kjennskapen til det språk
deres fedre brukte, og som deres frender i
gamlelandet bruker og vil komme til å
bruke.
Da min kollega og jeg kom bilende til
Minneapolis og stanset utenfor Nicolette
hotell, ropte en stemme til oss på norsk:
»Kommer dere fra Oslo?» Han hadde
sett navnet Oslo på koffertene våre. Det
viste sig å være en mann jeg hadde truffet
for over 30 år siden på Vestlandet i Norge,
da vi begge var gutter.
Da vi stoppet utenfor en bensinstasjon
på prærien i Nord-Minnesota, stod det en
buss utenfor stasjonen. En eldre dame
ropte inn i bussen på en mig velkjent
dialekt. Det viste sig at det var en dame fra
Karmøy i Ryfylke. Hun talte til sine
voksne barn på sitt morsmål, en dialekt
jeg også har talt i min barndom.
Slik er det enda i Nordvesten. Men
hvor lenge vil det vare?
259
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
