Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Norges nye monumentalmaleri. Av Henrik Grevenor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Henrik Grevenor
innover Bergens våg. De stolte
seilskutene, de små hjulbåtene, verftet med
nutidens vidundere. Revold har malt det
altsammen med fortrolig vidén, som kjære
minder om barndommens liv på kysten og
fra ungdomsårene i Nordland.
Revolds senere virksomhet har ikke
utelukkende og kanhende heller ikke bestandig,
hvad det kunstnerisk vesentlige i hans
produksjon angår, været knyttet til
monumentalmaleriet. Hans alvorlige arbeidsvilje,
hans dristige evne til fornyelse, hans
saftige og blussende farvekunst har likeså
ofte og likeså sterkt funnet uttrykk i hans
staffelibilleder. Til gjengjæld har disse fått
et drag mot det monumentale. De
forråder en kunstner som er blitt vant til å se
og tenke i store, veggdekkende formater.
Flere av Revolds senere fresker
beskjeftiger sig med høist viktige artistiske
problemer, men billedernes konkrete
innhold og deres kunstneriske ide er ikke
bestandig blitt smeltet lykkelig sammen til
en fast, anskuelig og selvfølgelig enhet.
Ikke desto mindre er det både
interessante og verdifulle, tildels mektige arbeider
av denne art kunstneren har frembragt.
Fresken i Herslebs skole. 1927, med det
smukke centralmotiv, gutten som sitter og
drømmer om utferd og dåd, om de fjerne
dragende eventyr. Ullevaalfresken, 1929,
med sin dystre fortvilelse og sin håpløse
uro. Mektigere er arbeidet i Deichmannske
bibliotek i Oslo 19321, hvor tanken synes
å ha vært den å uttrykke som i en vision,
inspiration og viden, arbeidet, tilegnelsen,
skapertrangen, det evige i den
menneskelige vilje til kunnskap. Overmåde
virkningsfuld er Revolds takmalerier i
Haslum gamle kirke utenfor Oslo, 1925,
en fremstilling av himmelfarten som
forener intim innforlivelse i gammel norsk
tradisjon meel en frisk, moderne opfatning.
Muntre og fordringsløse er kunstnerens
dekorationer i restauranten »Bayern» i Os-
1 Avb. i Ord och Bild 1933 sid. 647.
lo 1928. Storladent og av sterk og
makt-full virkning var Revolds felt i den
norske avdeling på Pressa-utstillingen i Køln
1928. Kunstneren hadde kort tid i forveien
atter besøkt Nordland, sin ungdoms land
og hadde påny motatt et mektig inntrykk
av landskapets velde, av fisketidens intense
liv, av metalfarven over land og sjø. Ut
fra dette inntrykk malte han sitt billede,
enkelt, naturlig og sterkt, en skjøn
apoteose over Nordlands vinterlige,
himmelstormende fjell, over sjøen, over
fiskerflåtens talløse båter i havnen, over elet
eventyr som heter Lofotfiske ved vintertid.
Siste sommer har Revold fullført to nye,
betydelige fresker i Universitetsbiblioteket
i Oslo, hvor han har arbeidet sammen med
Per Krohg. Til grunn for arbeidet har
kunstneren lagt det gamle eddakvad:
Völuspå. I det ene feltet finner vi Vølvens
syner, hennes fortelling til Odin om
hvordan verden blev til. Tor kjører sine
bukker mellem stjernene som ennu ikke
kjender sine faste baner, regnbuen er spendt
frem til Valhall hvor nornerne sitter ved
Ygdrasils fot og guderne lever sitt
lyksalige liv. I andre feltet ser vi Vølvens
fremtidssyner, jordens skjebne efter
Ragnarok, den nye jord, med nye akre og
nye lykkelige mennesker. Hovedfeltet eier
uttrykk for kunstnerens hele maleriske
kraft, hans evne til mystisk samliv med
disse fjerne dikt, hans intuitive viden og
forståelse av disse myters evige kraft og
sannhet. Det hører til det heleste og
skønneste Revold har skapt av monumental
kunst. Det har optatt i sig de beste
egenskaper fra hans staffelikunst uten å opgi
en tøddel av sin monumentale
følgerik-tighet. En rik og varm hyldest till
sammenhengen og den evige fornyelse.
Ældst av år blandt generationens malere
er Henrik Sörensen (f. 1882). Både som
kunstner og som menneske er han
kanhende den rikeste, den varmeste, den mest
180
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
