- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtiotredje årgången. 1934 /
182

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Norges nye monumentalmaleri. Av Henrik Grevenor

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

He nr i k Grevenor

Ganske ung fikk han sig overladt
utsmykningen av Telegrafbygningen i Oslo
1922, hvor han fyldte en vegg i
pub-likumssalen med virkelighetsnære og djervt
formede billeder av anleggsarbeidere,
fiskere og skogsfolk på en bakgrunn av en
himmelstormende norsk fjellgard. Formen
kan være litt kantet, men fast og
konsekvent og fremhever det sunde,
konstruktive arbeide med opgaven. Farven eier en
skjær og finstemt klarhet, Rolfsen ikke
altid senere har forstått å fastholde. Rent
skjematisk uttrykkt er tanken som
ligger til grunn for arbeidet den at
telegrafen omspenner hele landet. Men denne
tanke er ikke brutalt og tydelig illustrert.
Den er omdiktet, omformet, er
forvandlet til en bevegelse som forplanter en
levende rytme gjennem hele komposisjonen,
fra arbeiderne i mittfeltet som strever med
stolpereisning og kabellegning til
fiskerne ute i værene og skogsfolkene inne i
landet, den trådløse sender budskap som
bringer dem ut i rask og nødvendig
handling.

Som lyrisk motstykke til denne
dramatiske formkonflikt står Rolfsens
veggbille-der i W. Mustads hus i Oslo 1924.
Motivet er hentet fra myten om Akteion og
Artemis, Akteion som belurer Artemis i
badet, og som til sträf blir forvandlet til
en hjort og revet i hjel av sine egne
hunder. Billederne eier en myk og kysk
holdning, skikkelserne står klare og rene mot
en rik og levende vegetasjon. Det hele
virker så overraskende lett, så flyktig og
inspirert, følsomt og elegant på samme tid.
Formen er sterkt personlig,
holdnings-fuld med utpreget malerisk karakter.
Arbeidet virker som var det gjort i et
lykkelig og overflødig øieblikk. Samtidig
grodde et nytt og stort arbeide i
kunstnerens sinn.

Det var freskerne i Oslo Håndverk- og
Industriforenings laugssal, 1925. De
kompliserte problemer er løst på en sindrig

og intelligent måte i en klart tenkt og
energisk gjennemført rekke av billeder.
Tilsammen danner feltene en formskjøn
og virkelighetssterk apoteose over
arbeidet. Freskene er forøvrig ikke riktig å
opfatte som et billedutsmykket rum. Det
er, som kunstneren selv har sagt, et
billede som er til å gå inn i. Dette billede
er en åpen sal, en loggia. Mellem pillerne
ser vi ut mot de omliggende hus, ser
inn i håndverkerkvarterets utallige
verksteder, bort til byggeplasserne. Overalt
både inne og ute er det fullt av folk som
arbeider, slaktere og skreddere, murere og
gullsmede, bakere og malere, snekkere og
feiere — kanhende ikke allesammen er
tatt med, men vi har inntrykket av at
ingen er glemt. Alt dette arbeide, alle
disse verksteder, hele denne flittige verden
av skiftende virksomhet er rytmisk
bundet sammen til fantasifull harmoni, til stor
og streng skjønhet. Farven er ikke sterk,
men overmåte finstemt og følsom,
valørerne gir en næsten musikalsk klang, der
bidrar til å gi helheten denne omfattende
makt, dette dype historiske perspektiv,
denne evighet over arbeidets sindrige
fordeling.

Sin ungdom til tross har Rolfsen utført
en lang rekke store opgaver. Mens de
øvrige kunstnere ved siden av sine
veggmalerier har gjort en likeså viktig innsats
på andre kunstneriske områder, er
Rolf-sens staffelibilleder talmessig forsvindende
i forhold til hans store
monumentalarbei-der. Han spenner over et stort register,
har malt i både kirker, skoler og sykehus.
Ikke alle har samme kunstneriske fortrin.
Farven kan bli litt grumset, og det
storladne syn som altid kommer til uttrykk i
kompositionens anslag, har det ikke altid
lykkes kunstneren å løse ut i det ferdige
kunstverk.

I Hersleb skole, Oslo, malte Rolfsen i
1927 en freske — »Historien» — samme
motiv Munch var stillet overfor i Aulaen.

182

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:04:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1934/0210.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free