Print (PDF) - Color (PDF) - full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
He nr i k Grevenor
felter viser oss bordets saftige gleder og
vinens festlige rus, malt i en lekende,
halvt outrert form med barok festivitas.
Et tredje noget større felt viser Karl
Johans gate med en fantastisk luftkamp
mellem genier och uhyrer. Men det mektige
hovedbillede som dekker restaurantens
fondvegg viser denne selv slik den så ut
i glanstiden i 80 og 90 årene, dengang da
kunstens og videnskapens menn søkte den
daglig. Miljøet ligger egentlig forut for
kunstnerens personlige erfaring, men de
fleste av menneskene har han vei engang
sett eller mødt som barn eller voksen.
Ial-fali har han gjort sig fullkommen
hjem-mekjendt mellem dem. Han er selv
tilstede, billedet har selvoplevelsens
sannhet, øieblikkets aktualitet. Vi finner dem
benket her nesten alle dem som dengang
spillet en rolle, som betydde noget i
landet. Henrik Ibsen er netop for inngående,
Bjørnsons energiske profil skimter vi
gjennem vinduet ute på gaten, Christian
Krohg, Fritz Thaulow, Gerhard Munthe,
Edvard Munch.
Dekorationerne i Grand Café gav også
anledning til en radikal forandring av
kunstnerens form. Dimensioneringen av de
rum Per Krohg hittil hadde malt tillot en
intim og besnærende detaljering tross
arbeidets omfattende størrelse, en
detaljering som kunde understreke hver minste
nuance i uttrykket og pointere hver
detalj i sammenhengen. En ombygning og
utvidelse av Grand Café nødvendiggjorde
også en omarbeidelse av veggmalerierne,
hvorved denne delikate, lunefulle og
minutiøse omhu måtte vike til fordel for en
energisk og markeret sammenfatning i
store flater. Denne nye form har Krohg
benyttet i de fleste senere arbeider.
Særlig slående er det i hans store freske
som dekker fondveggen i Lysverkenes
gård i Oslo, 1930—32. Motivet har han
naturlig nok hentet fra den moderne
teknik, et område han allerede tok i bruk for
sin kunst i det store felt han malte til
Pressa-utstillingen i Køln 1928. Men dette
arbeide antyder bare temaet. Hovedsaken
er her fremdeles det gamle, menneskenes
skjebne vis å vis tingene, bakgrunden
kunstnerens romantiske ironi, hans
befriende, ualvorlige malice. I den nye
freske er det selve kraften han forherliger,
kraften i alle dens former, i hele dens
upersonlige vælde. Billedet er en mektig
og koncentrert hyldest til naturens makt
og menneskenes snildhet samlet i et vidt
og sterkt symbol, kanhende Per Krohgs
mest storladne verk hittil.
Men vi er ennu ikke ved slutningen.
Riktignok vilde en omtale av alle Krohgs
veggmalerier føre for vidt, og vi må se
helt bort fra hans dekorationer i
restaurant Prunier og Viking i Paris og nøie
oss med nogen ord om hans sisste to
arbeider i Oslo: Trappehusets tak i
Kunstnernes hus, 1932, og fresken i
Universitetsbiblioteket fra 1933. De er hver på
sin vis interessante nok og såre
betegnende for kunstneren.
Takmaleriet har som motiv kunstens
evige kredsløp, trangen til stadig og ny
erkjennelse, evig ny kunnskap og den
endelige bevisthet om at man ved målet ikke
er klokere enn ved begyndelsen. Man skal
ha oplevet kunstneren selv fortelle om
dette evige kredsløp for fullt ut å forstå
alvoret og skjønheten i verket.
Det siste arbeide rummer en såre
original og moderne fremstilling av
Ragnarok. Ideen fikk han første gang i Paris
1919, forteller han selv, dengang de
allierte tropper marsjerte gjennem
triumfbuen nedover Champs Elysées. Tankene,
halvt menneske halvt maskin,
motormenneskene, flyvemaskinmenneskene,
under-vandsbåtmenneskene — disse ensporede
væsener, pliktopfyllende og ubøielige er blitt
våre herskere. Sammen med den grå
ensformige hær av seriemennesker,
kontorsjælene, klemmer de livet av det indivi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
