Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Norges nye monumentalmaleri. Av Henrik Grevenor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges nye m o n nm e n t a I m a l e r
Bjarne N e s s. Seierherren. Oljemaleri p à m ur i Østen sjø
skole ved Oslo. 192J.
duelle, det særegne, knuser og utrydder
det. Dette er Per Krohgs Ragnarok,
malt med storladen fantasi, med
gnistrende farvekunst, et memento mori som kan
vekke eftertanke i videnskapens hus.
Hvad disse kunstnere har skapt danner
tyngdepunktet i det nye norske
monumentalmaleri. De er foregangsmennene og
nyskaperne. Men de er ikke de eneste. År
om annet er nye verker blitt fullført av
andre kunstnere, både av de litt ældre
som Rudolph Thygesen, Bernhard
Folkestad, Nils Krantz og Simon
Thorbjørnsen, av yngre som Hugo Lous
Mohr, Dagfin Werenskiold og Yngve
Anderson og av de helt unge, Bjarne
Ness, Bernt Clüver, Rolf Kongsvold,
Karl Høgberg og Aage Storstein. De
tre siste er for tiden Rolfsens hjelpere
med freskene i krematoriet. Både i Oslo
og rundt omkring i landet har de malt i
skoler og kirker, i banker og restauranter,
i forretningsgårder og
administrasjonsbygninger, i kongelige palaier og i privathus.
Meget fortjener den største
opmerksom-het og skaper store forventninger om
fremtiden. Her skal jeg bare nevne et par.
Yngve Anderson (f. 1893) har foruten
lystige kafédekorationer i 1925, også
smykket den store møtesal i Folkets hus
i Oslo, 1929. Et betydelig om ikke helt
vellykket arbeide. •— Intense i følelse og
form, sære og underlige i farven er Hugo
Mohrs (f. 1889) religiøse billeder i
Johanneskirkens menighetshus i Bergen 1924.
Det ekstatiske i uttrykket og passionerte
i hengivelsen er sterkt personlig oplevet
og beklemmende i sin voldsomme virkning.
Sterkere og mektigere både som tanke og
som kunstnerisk fullbyrdelse er hans svære
korfreske i Volda kirke, 1932, et særeget
og betydlig verk av dyp religiøs kraft.
Og så tilslutt Bjarne Ness
(1902—-1927), det smerteligste tap norsk kunst
har lidt i senere år. Han var føreren for
de alleryngste. Han bandt fortiden og
nutiden sammen med fremtiden. Hans
skjønne ungdommelige veggbillede i Østensjø
Skole ved Oslo, 1927, som han malte
allerede med døden i hjertet og som er en
hyldest til al ungdommens vågemot og
kappelyst, er et forgjettende tegn på at
der er gro og frodighet i den norske
malerkunst.
189
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
