- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtiofjärde årgången. 1935 /
290

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Fra Baghahus slott til Bohus fästningsruin. En nordisk middelalderborgs utvikling. Av Gerhard Fischer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gerhard Fischer

mellem Birger Jarls sønner, men forgjeves.
Kong Valdemar må vike for sin yngre,
men kraftigere bror, den senere så mektige
Magnus Ladulås.

Også i Danmark er der bitter strid
mellem kongemakt og høiadel. Den får sin
dramatiske utløsning den skjebnesvangre
novembernatt i 1286, da kong Erik
Glipping blir myrdet i Finderup lade. En rekke
av kongens mektigste motstandere blir
lyst fredløse, blandt dem marsk Stig og
grev Jakob av Halland. De flykter til
Norge og får av Erik Magnusson, som alt
fra før har tvist med danekongen om sin
mors danske arv, herredømmet over
Ragn-hildsholmen. Også nye borganlegg reiser
de — marsk Stig på Hjelm ute i
Kattegatt, grev Jakob på Hunehals og Varberg
i Halland.

Men ikke bare i Danmark er der
borgerkrig. Også i Sverige bryter ut en ny
broderstrid mellem Magnus Ladulås’ sønner.
Fordrevet av sin bror kong Birger flykter
hertugene Erik og Valdemar i 1304 til den
norske konge Håkon V, som allerede to
år før i Oslo hadde lovet hertug Erik sin
datter Ingebjørg. Hertugen får nu
overlatt Ragnhildsholmen.

Det er fire år senere. Hertug Erik har
utstrakt sitt herredømme også over
Varberg og Halland. Men vennskapet med
kong Håkon er nu kjølnet. Foruten
Varberg fordrer kongen også Ragnhildsholmen
tilbake, men hertugen nekter å utlevere
borgen. Og utpå høsten 1308 drager kong
Håkon med en stor flåte opover elven og
beleirer den i fem uker uten å kunne innta
den. Hertugen selv var flyktet op til
Lødøse.

I kong Håkons følge er også grev Jakob,
som gjerne vil ha Varberg tilbake. Efter
hertug Eriks rimkrønike er det han, som
gir kongen det råd å reise en ny borg på
Bågaholmen. Det var en ideell beliggenhet
for en middelalderborg, en bergknaus,
omgitt av vann på alle sider og med skibsfor-

bindeiser ut til havet. Og ikke bare dette.
Men ved å ligge just der hvor elven grener
sig i to armer om Hisingen kunde en slik
borg beherske hele opseilingen til Lødøse,
den eneste svenske by på vestkysten.

Rimkrøniken legger heller ikke skjul på
sin harme over grev Jakobs råd og ønsker
ham løn »i Helwitis poot». Da hertug Eriks
rimkrønike, såvidt jeg vet, er den eneste
kilde vi hittil har hatt om anlegget av
»Båga-hus» (Baghahus, Bahus, Båhus — på svensk
Bohus) er det naturlig, at anlegget av borgen
oftest har vært betraktet som et listig
sjakktrekk i den tilfeldige slektstvisten
mellem kongen og hans gjenstridige
svigersønn.

Ut fra norsk historisk syn ligger det nær
å se denne viktige begivenhet mot en
videre bakgrunn og som et ledd i større
planer. Landets utenrikspolitikk, som efter
Håkon Håkonsson måtte opgi drømmene
om storherredømme i Vesterhavet, blev
istedet stadig sterkere vendt mot øst og
syd. Og det er jo nettop Håkon V, som alt
fra sin hertugtid søker å legge rikets
tyngdepunkt i Viken og gjør Oslo til sin
hovedstad. Han fortsetter også sin farfars
borg-bygging just i denne landsdel, og ikke
mindst anlegget av Akershus og Båhus
viser hans målbevisste befestningspolitikk.
Vi må også minnes hans anlegg av
Vardøhus helt nord i riket. En annen sak er
det, at han sikkert har hatt en fortrinlig
militær rådgiver i grev Jakob, og at dennes
råd nok tildels kunde skyldes privat
politikk. I hvert fall blir greven borgens første
høvedsmann, men dør få år efter.

Vi forlater nu dette tidsrum, da navn som
»Håtunaleken» og brødrefengslet i
Nykø-ping kaster mørke skygger over svensk
historie, og skal se videre på Båhus
utvikling. Beliggenheten gjorde det mulig for
borgherren å ta toll av skibsfarten på elven,
og denne ulempe i forbindelse med
elveløpets gradvise tilsanding fører, som vi
vet, senere til Lødøses flytning lenger ned

290

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:05:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1935/0326.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free