Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Fra Baghahus slott til Bohus fästningsruin. En nordisk middelalderborgs utvikling. Av Gerhard Fischer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gerhard Fischer
hvelv og utvendige støttepillarer og fikk
navnet »Nya magasinet». Disse arbeidene
kan i alle detaljer følges ved de bevarte
»årsrelationer» i Fortifikationsarkivet i
Stockholm. Her finnes også en rekke planer
og bygningstegninger fra det siste hundreår
i festningens historie. På en oversiktsplan
av »Bahuus» fra 1678 kailes den
fremspringende tverrfløien midt på vestre ringmur
»Kong Sahl» og den tilstøtende bygning
nordenfor »Gambia Kongbygning». Det
skulde derfor synes klart, at vi her har
slottets hovedbygning fra gammel tid.
Senere kaites denne fløien
»Kommendantsbyggnaden» og på en plan av 1781 er
innredningen angitt i alle detaljer.
Selvom jeg her bare har kunnet ta med
de allerviktigste trekk i utviklingen, vil
det fremgå at vi fra tiden omkring 1600
har virkelig pålitelige billeder av festningens
utseende. Men søker vi lenger tilbake i
tiden, svikter det literære materiale helt.
Vei omtales enkelte rum, i 1497
Skriverstuen, i 1502 fengslet i Fars hatt, tyve år
senere Herrekjelleren, Spisekjelleren,
Borgestuen, Fadeburet, Fruerstuen,
Vernhu-set, Stegerhuset, Bryggerhuset, hvor der
opbevares de forskjelligste ting. Og vi
hører at der »under Stenstuen» er gryter og
slikt. Men det hjelper jo nokså litet, når
vi ikke får vite hvor disse rummene ligger.
Og selv det eldste billede, sarkofagrelieffet,
gir oss i beste fall bare en anelse om
hvordan borgen kan ha sett ut i
senmiddelalderen, men forteller ikke noget om det
op-rinnelige anlegg på Bagaholmen.
Efter at hertug Eriks rimkrønike har
berettet at »Baghahwss war ther tha bygt»
leser vi:
Thet war aff (allt) trä ok ey aff steen
thet war hertoganom dyghert i geen (til meen)
at thet hwss kom ther at staa–—.
Da rimkrøniken i almindelighet har vært
ansett som et ganske pålitelig historisk
dokument, har den teori festnet sig at det
eldste Båhus var av tre og tilmed først
i 1440 årene skulde være ombygget til en
stenborg. For en norsk betraktning er dette
åpenbart urimelig. Det ligger nær å
sammenligne med to av våre største
kongeborger, Akershus og Tunsbergshus. Jeg har
flere steder, også i »Ord och Bild» (1927)
pekt på sammenhengen og samspillet
mellem disse anlegg og Båhus og skal her bare
få minne om at Tunsbergshus i slutten av
1200-årene hadde en ca. 800 m. lang
ringmur, hvorav 500—600 m. er funnet ved
utgravning, og 5 eller 6 teglmurte tårn,
derav to portkasteller omkr. 7 x 8 og 7 x 10 m.,
og et kastell på vestsiden, ca. 13 x16 m.,
som alle må være fra Håkon Håkonssons
tid, foruten det såkalte »Magnus
Lagabøters teglkastell» fra 1270-årene, omkr.
14 m. i firkant. Også det eldste Akershus fra
omkring 1300 viser sig efter de nyeste
undersøkelser å ha vært et meget utstrakt
anlegg med 3 eller 4 ganske store
byg-ningsfløier og i alle fall 4 kraftige tårn med
den 17 x 17 m. store »Vågehals» på det
høieste punkt av knausen, omkr. 25 m. over
fjorden. Der kan ikke være tvil om at
hele dette anlegg var planlagt og i hvert
fall for største delen blev bygget ferdig før
Håkon V’s død i 1319.
At kongen da på det viktige punkt ved
sydgrensen mot Sverige og Danmark som
erstatning for stenborgen på
Ragnhildsholmen skulde ha reist en »treborg» som
lett kunde avsvies, lyder ikke meget
sannsynlig, særlig under de urolige forhold som
dengang hersket i Norden. En annen sak
er det at grev Jakob i den aktuelle
kampsituasjon i 1308 til en begynnelse måtte nøie
sig med provisoriske trebygninger, som
kan ha gitt krønikeskriveren det intrykk
at »huset» var av »trä. ok ey aff steen».
I hvert fall kan det neppe være tvilsomt
at kong Håkon så snart roligere forhold
inntrådte lot påbegynne bygningen av
ringmuren og dens tårnopbygg. Det er også
meget sannsynlig at bygningsfløiene langs
muren snarest mulig blev reist i sten.
298
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
