Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Fra Baghahus slott til Bohus fästningsruin. En nordisk middelalderborgs utvikling. Av Gerhard Fischer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gerhard Fischer
G. Fischer foto. 1926.
Sjakt 7i ing syd og vest for t>Ny a magasineh.
sortglaserte kakler med sengotisk
buemønster i renessanseinnfatning peker hen
på første halvdel av 1500-årene. I hvert
fall er det lite sannsynlig at der på dette
sted skulde være bygget en så rikt utstyrt
ovn efter syvårskrigens ødeleggelser.
Forøvrig fantes også i hele det nordre parti
av bygningen stenlegninger, teglgulv og
spor av skillemurer som vi her ikke skal
se nærmere på. Et par gjenmurte
døråpninger ut mot borggården kan også her
tyde på flere rum i underetasjen. Da de
blir overskåret av underste bjelkelag må
de i hvert fall tilhøre en eldre innredning.
Også det øvre bjelkelag skjærer t
vers-over en hel del eldre åpninger. I nord ser
vi like ved ringmuren en dør som merkelig
nok ikke er murt igjen. Den har utvilsomt
ført ut til en passasje over til
»Rødetårnet». Dessuten er der i nordmuren flere
gjenmurte åpninger i samme høide. Særlig
interessant er sporene av en lang rekke
åpninger mot vest som er antydet
særskilt nederst på planen. De tre nordligste
(a—c) og den sydligste (e) har vært store
vindusåpninger med skrå smyger som
innvendig har gått ned til gulvet med en
brystningsmur ut i fasaden. Åpningen d. er
derimot en dør, som vei har ført ut til en
svalgang med trapp ned til det stigende
terrenget nordenfor. Selvom ethvert spor
av den tidligere innredning selvsagt er
forsvunnet ved innlegningen av
bjelkelagene, vil det være naturlig å tenke sig en
stor sal innenfor disse vinduene. I hvert
fall synes alt å tyde på at østfløien i
senere middelalder har vært en utpreget
boligfløi, kanskje fruerstuehuset. Spor av
flere døråpninger i østmuren tyder på at
den svære murtykkelsen har vært utnyttet
til trapper og ganger. Her vilde en fortsatt
undersøkelse kunne gi interessante
resultater.
Det er stor synd at murskallet mot
borggården er så ødelagt at vi ikke kan
få vite noget sikkert om den arkitektoniske
utformning. Men utefor R1 er der over den
høie sokkelmur av gråsten bevart et ganske
stort parti av teglskall i munkeforbandt
så vi må tenke oss hele bygningens øvre
parti i rød tegl. Det er da lettere forståelig
at skallet er så helt forsvunnet. Også over
gråstenshvelvet fant vi ved reparasjonen
det innvendige nordøstre hjørnet, murt av
tegl i munkeforbandt. At bygningen har
vært høiere før hvelvet blev innlagt i
1690-årene vet vi forøvrig fra årsrelasjonene.
På sarkofagrelieffet ser vi som nevnt
304
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
