- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtiofjärde årgången. 1935 /
434

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Et tre-år i norsk skjönnlitteratur. Av Eugenia Kielland

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ett, g e ni a K i e l / a n d

og dröftelser som tynger utviklingen. Til
gjengjeld drejer disse dröftelser sig næsten
altid om centrale emner, ting av vital
betydning for menneskelivet. Fangen har lært
meget av psykoanalysen, skjönt han med
sin positive natur er fjern fra dens livssyn.
I begge de siste romaner han har utgitt,
arbeider han ut fra den nye viden om det
underbevisstes veldige betydning i
personligheten; særlig interesserer han sig for det
ubevisste selvbedrag med dets forbytning
av motiver og omdiktning av livets fakta
efter et underliggende önske. Med
overbevisende kraft fremstiller han
vanskeligheten ved, men også den absolutte
nödven-dighet av å lære sig selv å kjenne, og den
radikale omveltning som finner sted i et
menneske når öinene omsider åpnes. Den
kloke og redelige fru Esther i »En kvinnes
vei» har i en ulykkelig barndom lært å stenge
sine fölelser inne, hun har opövet en stolt
og resignert taushet, inntil hun mister evnen
til å gi sig hen, og dermed også evnen til
å vinne andre. To ekteskap legger hun öde
ved denne sjelelige impotens, hvis natur
hun ikke selv öiner, og også det inderlige
forhold til hennes sönner truer med å
forspildes. Hennes liv er viet hennes arbeide,
en omfattende merkantil virksomhet; hennes
tanker arbeider utrettelig med planer for
dens fremgang og trivsel, til fortrengsel for
de plikter som påligger henne som hustru
og mor. (Et slikt forhold vilde alle synes var i
sin orden hos en mann, men den mannlige
forfatter kan ikke finne sig i det hos en kvinne.
Esthers tragedie er i det hele den intellektuelle
kvinnes tragedie; den klare og kjölige ro
som preger hennes tankegang irriterer
mennene over evne, mens hysteriske utbrudd
og en overdreven underkastelse kanskje
vilde gjenoprettet det gode forhold.)
Gjennem sygdom og andre smertelige oplevelser
blir Esther endelig klar over hvor falskt hun
har bedömt sig selv og verdiene, og over
hvor bunnegoistisk hennes liv har vært fört
— ut fra det ene altbestemmende motiv ikke
å utsette sig for smerte ved å utlevere sig.
Med lidenskaplig lengsel efter klarhet
utforsker hun sitt sind for å få vite
sannheten om sig selv. Vanskeligheten overvelder
henne; det er den tragiske begrensning av
menneskeåndens evne til å erkjenne som
tynger hennes bryst: vet man egentlig
noen-sinde sannheten om det som hender mellem
menneskene? — Den helt gjennemlysende

forståelse av årsaker og sammenheng
vinner hun först like inne i döden, og da egentlig
bare som et håb: den kristnes håb om hos
Gud å opleve klarheten, den fullkomne
erkjendelse av det som er.

En lignende idé, men fört enda sterkere ut i
direkte religiös forkyndelse, går gjennem
Fangens siste roman, »Mannen som elsket
rettferdigheten». En håndverker fra en liten
tysk by for hundrede år siden, Godfred Stein,
er bokens hovedperson. Han eier i potensert
grad den nöiaktige sans for rett og urett som
var karakteristisk for håndverkerne i
laugsti-den, og denne sans er ham till stötte og
fremgang så lenge det går godt for ham i livet.
Men då tingene tar til å gå ham imot
uten at han selv kan innse han har noen
skyld, föler han sig krenket av Gud og
mennesker og fylles med bitterhet, först og
fremst mot sin hustru og de nærmeste venner.
Efterhvert utvikler der sig hos den för så
vennesæle og livsglade mann en kværulans
som skiller ham fra menneskene og gjör
ham til en ensom og hadefull grubler. Tilslutt
tar han sig selv tilrette overfor sine uvenner
og pådrar sig en lang fengselstraff. Men her,
i sin dypeste nöd, får han hjelp. Det er i
beste overensstemmelse både med
psykoanalysen og »Oxford-bevegelsen» at menneskene
når de kommer langt nok ned, ikke kan hjelpe
sig selv, men må gi sig over til en annens
ledelse. En kjærlighetens apostel,
»Sommerfuglen», bak hvis idealiserte trekk vi kanskje
skimter Frank Buchmans ansikt, kommer
til Godtfred Stein i fengselet, og ved sin
hjertelige sympati, sine diskrete spörsmål
og sin evne til å lytte lenge og tålmodig vinner
han kværulantens fortrolighet. Under
vennens ledelse går Stein nu tilbake gjennem
sitt liv og opdager med stigende forferdelse
at alt i virkeligheten har væit anderledes
enn han har konstruert det op for sig selv
-— at han har omdiktet motiver og
forskanset sig bak ubevisste lögne for å verge sig
mot en indre röst som forkynner hans egen
skyld i alt som er overgått ham. Denne
fullkomne selverkjennelse blir til en
renselses-process som gjör ham til et nytt menneske.
Han angrer og gjör bot overfor Gud og
mennesker og går ut av fengslet til et nyskapt og
lykkelig liv.

De som er fortrolig med Sigurd
Christiansens eldre diktning, vil lett se slektskapet
mellem Fangens siste bok og Christiansens
store trilogi, Inngangen, Sverdene og Riket.

434

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:05:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1935/0478.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free