- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtiofjärde årgången. 1935 /
485

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Gabriel Scott. Et riss. Av Alf Harbitz

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gabriel Scott

tre år efter »Jernbyrden» som er det store
gjennembrudd hos Scott. »Kilden» forteller
om en fiskers liv. Han er egentlig en from
tusselad og som mønster på det enkle og
ufordervede menneske ikke videre
imponerende. For enkelheten hos ham er blitt til
på den måten at forfatteren har skavet av
ham næsten alt menneskelig. Men han er
bare et påskudd. Det boken handler om er
natur og primitivt arbeide, sjø og fiske og en
bitteliten haveflekk, det er evangeliet om det
enkle liv enda engang, og fylden i det er ikke
bare selv-løshet og over-kristelig resignasjon,
men dyktigheten, kunnskapen, menneskelig
utfoldelse. Og det er noget annet. Det er et
virkelig evangelium, så å si et positivt
evangelium at denne stakkars fattige og
uvidende fiskeren lever et rikt liv på sitt vis,
fordi han bruker sine krefter og sin ånd og
forstår å lese i naturens store eventyrbok.
Det er bare å merke at forfatteren har fylt ham
med sin poesi. »Kilden» er som en liten
naturbibel, og slik blir den lest.

Det var med »Jernbyrden» at Scott fikk
gjennembruddet til det store format, det store
ry og de store oplag.

»Jernbyrden» og »Enok Rubens levnetsløp»
(i915 og 1917) er en »saga om
fedrelands-sind». Fortellingen begynner omtrent 1770 og
slutter i 1813. Den er lagt i munnen på
Martin Eidjord, kirketjener i Høvåg sogn.
Scott får på den måte gjennemført en
fortrolig og folkelig, gammeldags tone som
virker helt tilforlatelig. Det første bind
handler om Jan Vibe. Han kommer en dag
trekkende med en svær sten på kjerren, og der
han ikke orker å dra kjerren op kjøper han
gård og slår sig til. Og stenen er farens og
bestefarens grunnsten, og den blir
grunnstenen under Jan Vibes hus. Man vil straks
forstå hvordan det barske og det ømme hos
Scott forener sig i et motiv som dette. Også
hans humor kommer stillferdig med, men mest
er det historien om en sterk og varmhjertet
mann i store og tunge prøvelser. I denne
bok er det fortalt om søstrene Änne og Alet
som i 1771 blev henrettet på en gresselig
måte ved Arendal. Jan Vibe tar en slektning
av søstrene med og ror til Arendal for å
redde dem. Han og søskenbarnet byr sig
til å gifte sig med dem — i den naive tro at
de dømte da vil bli fri. Denne roturen er en
av de reiser som Scott gjerne bruker som et
viktig ledd i komposisjonen. Med stor kraft
er spenningen, håpet, frykten, slitet malt.

Og enda stiger virkningen, da de når frem
og blir tilskuere til de uhyggelige optrin på
retterstedet. Annet bind — fortellingen om
Jan Vibes sønn — gir en tidsfarvet
bygderoman med en bred og varm
menneskeskildring. Den reisning som bondeføreren Lofthus
fikk istand er lagt inn i handlingen, og i
slutten av boken er det fortalt om nødsåret
1812. Det blir en historisk roman, og den er
skrevet med en maskulin varme og styrke
som i sannhet gjør den til en saga om
fedrelandssinn.

Scotts næste store arbeide var »Det gyldne
evangelium» i 1921. Det er en legende i
gammel stil. Her samler han ali sin »enfoldige
visdom», holder sin preken om livets innhold
og livets mening. Meget er klokt og
fantasifullt, ikke lite er blitt nokså magert i
legendens kunstige utklekning. Som helhet er
det dristige eksperiment merkelig vellykket,
og boken har fått en større utbredelse enn
noget annet verk av Scott — hittil 25 000
eksemplarer. Det vil si at den er blitt en
folke-bok, en kilde til visdom og opbyggelse.

Det var det milde sinn som i disse år
hersket hos dikteren. På sett og vis minner
det om den gamle spaltning hos ham. Men
dengang i hans ungdom hadde det vært
en-slags romantisk stahet og ridderlighet og
dagdrømmeri i hans lyriske utdrag av
virkeligheten. Nu er det visdom og kunnskap i
mildheten. Vakrest viser det sig i hans
barnestudier. Der er det også rimelig at hans
ru stemme får en bløtere klang. Og likesom
han før visste alt om sjø og himmel og
fiskeren Markus, vet han nu alt om barnet. Og
hans kjærlighet og medynk brenner for de
små og svake.

Allikevel — i slike bøker er det mere enn
en av hans strenger som blir stumme. Og
den som er glad i et sterkt og brusende spill,
og gjerne tar mot det som Ibsen mente med
»djevelskap», fordyper sig med større giede
i de to bøker om de »reisende», »Fant» og
»Josefa».

Det er et vidunderlig stoff. Og her igjen ,
er Scott allvidende. Hvordan bærer han sig
ad? Hvadslags øine og ører har han, siden
han nu kan gi de mest detaljerte billeder av
fantenes liv og sinnelag? Og det er ikke
slik med denne kunnskap at den blir grov og
påtrengende, utenpåsmurt. Nei, Scott vet
alt så nøie at stoffet får sitt naturlige liv,
sin egen farve.

Disse fantene farer i sine skøiter langs-

48S

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:05:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1935/0533.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free