Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Av det norske jordbruks ophav. En skisse. Av A. W. Brøgger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av det norske jordbruks o ‡> h av
skjell at de her istedenfor hvete har brukt
bygg. Vi kan m. a. o. konstatere en fast
brennevinstype gjennem dansk oldtid, like
karakteristisk for den som druevinen
se-nere blev det for Syden.
Gjennem oldfunnene kan vi gradvis
fölge de enkelte ledd i dette gamle
jordbruket, jordens dyrkning ved hakken og
spaden (plogen har aldri spilt noen rolle i
det gamle norske bruket), derefter kommer
skjæring ved sigden, dets maling på enkle
stener, og dets lagring i store, svære lerkarr,
særskilt utformet som kornbeholdere.
For det norske materialets vedkommende
kan vi også nå frem til et visst billede av
forholdet mellem februket og korndyrkingen
alt i stenalderen—bronsealderen. Her
ser det ut til at det er februket som har
vært det dominerende, og det samme synes
å ha vært tilfellet i Dannmark og
Nordtyskland. Innenfor det sistnevnte området
er påvist en utstrakt osteproduksjon i
bronsealderen.
De to viktige norske funnene jeg begynte
med — bronsealdersigden fra Svenes
(Valdres) og boplassfunnet fra Ruskeneset
(Bergen), gir en meget karakteristisk
introduksjon til det norske jordbrukets ophav.
Sigden betyr ikke ensidig kornbruk, de
brukte sigd også til förinnsamling mange
steder i Norge i gammel tid. I
Ruskenes-funnet möter vi den eiendommelige
blandning av veidekultur og halvt nomadisk
jordbruk med flytning av boplasser fra
sommer til vinter. Her har feet
tydligvis fått skjötte sig selv mest mulig, slikt
at folk sannsynligvis ikke har brydd sig
med förinnsamling for vintrene.
Men stort mere enn et helt generelt
billede av forholdene i stenalderen og
bronsealderen får vi ikke. Det blir
anderledes når vi kommer ned i jernalderen.
Det ansees for sikkert at ved overgangen
fra bronsealder til jernalder har det
samtidig foregått et slags klimaskifte i Norge
og de vesteuropeiske land — iallfall mest
merkbar i disse. Fra en kontinental
værtype kommer vi over i en atlantisk med
sy-klondannelser og hyppige skiftninger,
ökning av regnmengden i fölge med
syklon-seriene. Her i landet betydde det ökning
av elvenes og insjöenes vannföring, större
nedbördsmengder som förte til
bredan-nelser i fjellet (Hardangerjökeln,
Folgefonna, Jostedalsbreen er blitt til i
jernalderen). Videre slår syklonene ned
vern-skogen på kysten og i fjellet. Vestlandets
skjærgård og öyer avskoges og
skoggrensen i fjellet synker (på
Hardangervidda en 400 meter).
Man har tillagt denne klimaforandring en
dominerende betydning, kält det en
klimaforverring, en fimbulvinter som gikk
herjende og ödeleggende over Norden. Men
denne opfatning trenger en revisjon.
Sikkert er det at selvom vintrene på
vestkysten blev regnfulle og blåsende, så skapte
klimaforandringen her faktisk bedre
beiteland’ enn det hadde vært i bronsalderen.
Jeg kan her nevne spesialundersökelser fra
Nord-Norge fra jernaldersbebyggelsen som
har gitt interessante resultater. Det viser
sig at befolkningen praktisk tait
utelukkende har slått sig ned på alle öyene,
Lofoten og Vesterålen, mens den i hele
jernalderen aldri har gitt sig av med å rydde
og bygge fjordbundene og dalene i
Nord-Norge, —- alle de Nordlandsdalene som
först med vår tids teknikk og
befolkningsökning er kommet under kultur. Årsaken
til dette utpregede bosetningsfenomen er
Lofoten-Vesterålens saftige beiter og milde
vintrer, som i forening med
Nordlandsnaturens veldige fangstressurser skapte
mulighetene for jernalderens bondekultur.
Av vårt arkeologiske materiale kan vi
også se at det kommer fornyende
faktorer inn i bondekulturen i eldre jernalder.
Det gjelder först og fremst påvisningen
av de to nye kornslagene rug og havre.
Det er noe ganske betegnende i det at
förste gang vi kan påvise rug er i avtrykk
57
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
