Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Av det norske jordbruks ophav. En skisse. Av A. W. Brøgger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av det norske jordbruks o ‡> h av
er det ljåbit og allerbest er det, når det er
Ijådogg, dugget slik at det gir godt ljåbit.
Og det å fremstille en god ljå er en kunst,
det er ljålag, som gir rett holding.
Og det samlede uttrykk for jernalderens
bondekultur finner vi i alle ord og begreper
om feet. Oldtiden kjenner ikke noe
særskilt ord på det vi kaller februk og
jordbruk. Det er abstraksjoner som tilhorer en
langt senere sosialteknisk oversikt,
likesom den heller ikke har noe ord som svarer
til hvad vi kaller fiskerier, fangst eller
landbruk. Den har navn på alle enkelte
ledd, men ikke på det samlede erhverv.
Gjennem mange slike enkeltledd får vi
öie på fébrukets alt dominerende plass i
folkets bevissthet i den gamle norske
bondekultur. I det gamle sprog betyr ordet fé
ikke lenger det vi kaller husdyr, men
simpelthen eiendom, gods i alle former,
like til træller. De skiller mellem gangande
fé til forskjell fra dautt fé og liggjande fé.
I den grad er det gått over til å brukes
om gods og eiendom at det har mistet
sitt ophav. Et blikk på ordlistene i
Fritzners store ordbok omkring fé og f jar viser
flere hundre ord dannet av dem og
fullstendig frigjort for ophavet. Det er slike
ord som félag, fékatligr (overmodig),
féglögjr (nöieregnende), féniding
(gjerrig-knark) eller fésjodr (pengepung). En mann
som er fégofugr eller en som er félitill
kalles ikke så på grunn av sitt kveg men
enten fordi han er rik eller fattig.
Dette miljö speiler en lang, lang utvikling
av sigd — ljå —- snidillsbruket. Det er
kveget (og småfeet) som blir verdidannende
og samfundsskapende faktor — ikke
korn-bruket, og heller ikke i almindelighet
veidekulturens fangst, undtagen på visse
områder (selen) og tiltross for at denne jo
har spilt en meget vesentlig rolle i
bondebruket gjennem hele jernalderen.
Hele denne grunnleggende utvikling op
til folkevandringstidens og vikingetidens
fullbyrdede bondekultur med dens faste
sosiale og rettslige struktur begynner i
eldre jernalder.
Det er noen enkelte hovedtrekk som
her er fremhevet. Mange spörsmål reiser
sig av dem, og det er mange av dem vi
ikke kan svare på ennu. Når vi f. eks. vet
at kunnskapen om husdyr og kornbruk kom
til Norge for fire tusen år siden ligger det
nær å sporre om det egenartede og
merkelige som heter den norske gården, slik vi
kjenner den fra jernalderen — om den er
like gammel. Og med gården menes her
den tekniske og sosiale enhet som
uttrykker sig i de grunnleggende gårdsnavn og
som oprettholdes av ætten.
Vi kan ikke svare ordentlig på dette
ennu. Det eneste sikre vi synes å kunne
konstatere er at gården og ætten har sin
förste store fremvekst med jernalderen
hos oss. Det har vært alminnelig å
fremstille det slik hos oss og i Danmark og
Sverige at det var den romerske
sivilisasjon som skapte hele det tekniske apparat
som de nordiske folk bygget på. Jeg har
vist at dette er et fullstendig vrangt syn.
På jordbruksområdet kan vi tydelig vise
gjennem vårt arkeologiske materiale at
alle tekniske opfinnelser — sigd, ljå etc. —
ligger langt forut for den romerske kulturs
innflytelse på den norske. Ganske særlig
interessant er det å legge merke til
parallellen mellem bruksformene i Norge og
Sveits, allerede i keltisk jernalder, i
århundrene för Kristi födsel.
Mot bronsealderens slutning inntreffer
den historiske ting at kelternes utbredelse
over hele Mellemeuropa og helt over til de
britiske öyene skaffer dem en maktstilling
i det almindelige europeiske kulturliv,
som forandrer hele det gamle billedet. Med
Alpelandenes keltiske kultur viser den sitt
tydeligste ansikt. Særlig i den fase som
kalles la Tènetiden (500 f. Kr. til 100)
vokser det frem en betydelig jernkultur
knyttet til erhvervslivet. Smieteknikken
utvikler sig raskt og setter blomst i et
59
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
