Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Psykologi och psykologisme i moderne norsk litteratur. Av Egil Rasmussen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Psykologi og j) sy kolo gi s me i mo der ne norsk litt er at ur
spente stemning farlige dimensjoner. Firti
år er livets midtsomm hadde en åttiåring
sagt til ham en av dagene. Har De prøvet
Deres verdier? hadde en venn spurt ham nylig.
Han prøver på å avvise den kommende
følelse av uro, men tankene lar sig ikke jage
bort. Han er plutselig inne i en
panikkstem-ning, som betyr det begynnende livsopgjør
for ham. Mere og mere går det op for ham
at han har levet utilstrekkelig, på siden av
sig selv. Og han drives til beslutningen om et
desperat forsøk på å innhente det forsømte.
Ikke for i nydelsessyk egoisme å krafse til
sig av livets forbudte goder, mens det ennu
er tid. Heller ikke for å få klarhet over det,
psykologiske spill han er innfanget av. Det
som driver ham er nettop mektige etiske
impulser fra dypet av hans sjel: Trangen til
å finne et trygt holdepunkt i personligheten,
en etisk vurderingsmålestokk, for enhver
pris å komme ned til livsgrunnlaget i sig
selv, tvers igjennem den psykologiske
lovmessighet som hittil har bestemt hans tanker
og handlinger, hans samlede livsforløp.
Også han vil som Rita ha nogen å nå inn til.
Men hvor Rita bare vil opleve affekts- og
stemningslivet ved å forstå den indre
drivkraft i et psykologisk spill, som hun godtar
som livsgrunnlag, der søker doktor Holmen
nettop frem til det irrasjonale og
udefinerbare livsgrunnlag som kan sprenge hans
tilvante psykologiske orienteringsskjemaer og
dermed gi muligheten for et avgjørende svar
fra livet selv. Han søker dette svar hos en
ung pike, som han innleder et forhold til.
Men fra første stund får han følelsen av
hemmeligheter rundt sig, det psykologiske
spindelvev røber stålets styrke, det lar sig ikke
sprenge ved første påkjenning. De reiser
bort og leier sig en hytte på et ensomt sted
ute ved kysten. Han får følelsen av at hun
er glad i ham, men samtidig at hun skjuler
noget. Og han på sin side føler mere og mere
at han er utilstrekkelig, at han ved dette
desperate skritt hverken har formådd å nå
inn til henne eller til sig selv. Samtidig lar
forfatteren hans ungdomsår stå frem i
erindringen stykke for stykke i tilbakeblikk
og refleksjoner. De ytre begivenheter og
utviklingen av mannens sjeleliv er med
beundringsverdig kunst ført frem til det store
opgjør hvor livets tilfeldige spill og mannens
sjelelige utvikling løper sammen til et
høidepunkt av fullkommen illusjonsvirkning. For
som i Orvils bok er tyngdepunktet i denne
romanen også et opgjør mellem ektefellene.
Og det er meget lærerikt å fastslå forskjellen
i disse to opgjørs karakter.
Forskjellen er ikke bare i den individuelle
måte forfatterne anvender innslaget fra den
nye psykologi på, den ligger rett og slett i
forutsetningene for deres kunstneriske
grunnsyn. I Ernst Orvils personer er det intet
spennings- og motsetningsforhold mellem deres
dagbevissthet og deres underbevissthet. Han
har ført sine personers sjeleliv ned til et
mellemlag i bevissthetslivet som så å si
nøitra-liserer både dagbevissthetens klart formulerte
vilje- og forstandsliv og underbevissthetens
dunkle ønsker og impulser og lar dem virke
sammen i et underlig skyggeaktig livsplan.
Hans personer blir derfor etisk uansvarlige
og underlig livsfjerne i det sjelelige clair
obscur de beveger sig i. Leserens eneste
spenning ved opgjøret mellem Rita og hennes
mann er ikke det utfall dette opgjør kan få,
alle utveier er tenkelig mellem to mennesker
som er prisgitt sin nevrose. Den spenning
man føler, er ene og alene den: Vil disse to
mennesker ikke en eneste gang træ inn i sin
dagbevissthets klare, kjølige lys, opleve et
grunnforskjellig sjelelig motsetningsforhold
og dermed opnå perspektiv og dybde i sitt
livsbillede? Det hender imidlertid ikke, og
det er ikke forfatterens mening at det skal
hende.
Sigurd Hoels hovedpersoner lever i sin
dagbevissthet, lider under den, men har
godtatt den som fast og uforanderlig norm
for sine tanker og handlinger. Dermed får
underbevissthetens dunkle og voldsomme
krefter en statisk livsfaktor å brytes mot,
derved er det mulig for både doktor Holmen
og hans hustru et øieblikk å nå ned til
livsgrunnlaget i sig selv, fordi de begge har
beholdt evnen til en etisk livsvurdering som gir
dybde og perspektiv og en skånselsløs
avsløring.
Begge uttrykker denne vurdering, dette
skremmende klarsyn i det ene ord:
»Avskyelig». Efter et voldsomt opgjør, som går på
livet løs, ser de begge i et glimt at de er i
mørke, nådesløse livskrefters vold. Det felles
livsgrunnlag de når ned til er uendelig fattig
og vondt, men det er tross alt felles.
Innslaget fra den nye psykologi har uten
tvil vært vesentlig medbestemmende for
Sigurd Hoels form og for det ytre psykologiske
arrangement. De som bare vil eller kan se
arrangementet alene, vil beundre dets op-
221
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
