- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtiosjätte årgången. 1937 /
523

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Gamle og nye navn i norsk skjönnlitteratur. Av Eugenia Kielland

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gamle og nye navn i norsk skj ö nnlitt er atur

gelse ■— har alt satt en del merker i norsk
litteratur. Den betydeligste av de böker
som er blitt til på dette grunnlag er vei
Ronald Fangens »På bar bunn». Det er ingen
roman i vanlig forstand, men en rekke
studier av sinn og skjebner som ved ytre
forhold föres sammen og flettes i hverandre.
Alle bokens personer har det tilfelles at
utviklingen förer dem frem til en krise, hvor de
merker at den grunn de har bygget på
gjennem et langt liv, plutselig svikter under dem.
Svimmelt stirrer de ut over en verden de ikke
kjenner — fordi utgangspunktet, deres
opfatning av den egne personlighets rang,
plutselig er skiftet. Denne nye voldsomme
selverkjennelse som selv hos tilårskomne
mennesker kan forvandle hele deres syn på
tilværelsen, har Fangen lenge interessert sig
for, og i flere av hans siste romaner har han
beskjeftiget sig med den. I den nye bok
gir han en rekke tilfelle av slike kriser og
analyserer dem meget inntrengende. Der er den
anerkjente nervespesialist med sin ukuelige
tillid til egen sunnhet på kropp og sjel — der er
den ansette höiere geistlige som har nådd
målet for et langt livs ærgjerrighet ■— den
allmektige redaktör av et ledende dagblad —•
libertineren som har gjort nydelsen til höieste
livsverdi — den bedragne hustru som holder
skinnet oppe og presenterer for verden et
»harmonisk» hjem — en dag står de alle
på ruinene av sitt liv, hjelpelöst rammet i
sitt ömmeste punkt og uten antydning av svar
på de spörsmål som lofter sig som skrik fra
de forpinte hjerter. Hvorfor, hvorfor — det
er problemet som forfatteren holder frem
for bevisstheten — hvorfor kommer alle disse
höitstående, begavede mennesker så ynkelig
til kort? — Og svaret som gis, direkte eller
indirekte, lyder for dem alle: på grunn av
deres synd, som skiller dem fra menneskene
og gjör dem ensomme og unyttige. Det kan
være hovmod, eller maktbrynde, sanselig
begjær, egoisme, forfengelighet — det kan
også være en negativ synd, en mangel på noe,
på en opgave, et livssyn, en Gud. Til slutt
föres da altsammen tilbake til dette siste.

Der er meget av inntrengende sjelestudium i
Fangens bok. Han kjenner tiden, og synes
ofte å se like inn til det centrale i dens nöd,
han har også den ærligste og varmeste vilje
til å hjelpe. Når man allikevel ikke alltid
foler sig overbevist av hans fremstilling,
er det fordi de innrömmelser vi treffer på, den
beskjemmende selverkjennelse vi finner hos

Magnhild Ha alke.

bokens mennesker, så ofte forekommer oss
diktert av forfatteren, som på alles vegne
»erkjenner» ut fra sitt spesielle syn. Man
sitter igjen med et inntrykk av at disse skjebner
er »tilfelle» valgt ut for å bevise en bestemt
teori, og lett arrangert for å kunne
helbredes ved en spesiell patentmedisin. Noe
tilsvarende finner vi jo ofte hos de ortodokse
tilhengere av den moderne psykologi, som
bevisst eller ubevisst gjör vold på stoffet
for å få det til å dekke de engang vedtatte
monstre. I alle disse tilfelle oplever vi at
hvor kunsten blir gjort til en tjener for
tendensen, hevner den sig ved å nekte å stå
til tjeneste! Virkningen uteblir eller svekkes,
nettop fordi kunstneren har villet den
utilladelig sterkt.

Gabriel Scotts »Helgenen» er så
forskjellig fra Fangens roman som en religiöst
farvet bok kan være fra den ånnen. Mens
»På bar bunn» er fylt til randen av tiden og
dens problemer, virker Scotts som et vakkert
eventyr fra fjerne tider og steder, poesifylt
og gjennemstrålet av et eget mildt lys.
Fromhet og livsvisdom er her på det inderligste
forenet, og dikteren evner å löfte stoffet
op over dagen og inn i fantasiens universelle
rike.

523

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:06:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1937/0571.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free