- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtiosjätte årgången. 1937 /
525

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Gamle og nye navn i norsk skjönnlitteratur. Av Eugenia Kielland

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gamle og nye navn i norsk skj ö nnlitt er atur

het hun trenger for å leve. Ja hun er ennu
forelsket i ham, gleder sig over hans kjekke
profil og små faste hender. Forövrig er hun
et betydelig og selvstendig menneske, som med
stor dyktighet leder en forretning hvor hun
er forstemann; derved er hun flere ganger
blitt istand til å yde mannen hjelp da hans
forretning gikk overende. Men hun forsommer
ikke av den grunn de hjemlige plikter som
betyr så meget i et ekteskap. Med stor finhet
viser Sigrid Undset hvordan Nathalie holder
ömheten levende i sig nettop ved den intime
omsorg for mannen i smått og stort. For
Sigurd faller det i så måte vanskeligere;
hustruen er ham jo på alle punkter
overlegen, det blir ikke bruk for noe av det en
mann så gjerne vil gi sin hustru, beskyttelse,
styrke, råd. Barn har de ikke fått; og da de
har hvert sitt arbeide og derfor delvis hver sin
omgangskrets, blir det efterhvert mindre
og mindre de har felles. De er glade i
hverandre, derom er ingen tvil — og allikevel
står de en dag overfor det faktum at Sigurd
skal ha barn med en ånnen kvinne, en ung
pike av deres krets som er akkurat så kvinnelig
svak og hjelpelös som han ubevisst har drömt
at hans hustru skulde være.

Så er Nathalie fri, og forunderlig uten
holdepunkt i livet. Hun prover å feste sig
til en ånnen, en venn som lenge har vært
glad i henne, men forgjeves. Efter hele sitt
vesen er hun monogam, nennes liv er engang
for alle bestemt ved hennes forhold til den
ene mannen. Han har faktisk formådd å elske
to på engang, for henne er det umulig. Så
kommer tilfellet — litt for beredvillig — til
deres undsetning, de ytre ting som har skilt
dem og stillet sig imellem dem, forsvinner. Og
da de efter noen år mötes igjen, har de begge
gått gjennem en utvikling som har lært dem
meget, lært dem bl. a. at de trenger
hverandres hjelp til å leve — og så opsrir Nathalie
alt sitt for å flytte til Sigurd i en ånnen by
og gå inn med ham i hans arbeide.

Denne slutningen har vakt stor forargelse
på radikalt hold, særlig har
fremskrittskvin-nene protestert i höieste indignasjon mot det
de kaller bokens reaksjonære og skadelige
tendens. Det måtte jo også være fortærende
midt under kampen for den gifte kvinnes rett
til arbeide, eller som det også kalles, den
arbeidende kvinnes rett til ekteskap, å få
tilrettelagt av den skarpeste intelligens i hele
kvin-neleiren de skjebnesvangre vanskeligheter
ved et slikt dobbeltforhold. At det i dette

Inge Krokann.

spesielle tilfelle måtte fore til brudd, la gå! —
det beviste jo bare at mannens mentalitet
ennu er langt fra som den bör være. Det er
jo derfor han skal opdrages! — Men
lösningen, efter gammeldags idyllisk opskrift,
med kvinnens opofrelse og derav fölgende
lyksalighet, den var dog altfor uforskammet
på tvers av alle moderne dogmer!

Men også fra motsatt hold er romanen blitt
dadlet. I en inngående behandling av boken
beklager Ronald Fangen at Sigrid
Undset her er vendt tilbake til en naturalistisk
tankegang vi kjenner fra hennes tidligste
böker. Uten tvil har hun jo der ydet ypperlige
ting; men hun har siden selv vennet oss til
å kreve mer av hennes böker: den indre
spenning som opstår ved at religiöse eller etiske
krefter bryter voldsomt i menneskene mot
deres naturlige drifter og instinkter, er det som
gir »Gymnadenia», »Den brennende busk» og
»Ida Elisabeth» deres inciterende og
opglö-dende makt. Noe tilsvarende finner vi ikke i
»Den trofaste hustru»; selv om vi nok får
oplyst at Sigurd i de år han var borte fra
Nathalie er blitt en kristen, så har ikke dette
faktum noen avgjörende betydning for
utviklingen. Det kan kanskje tenkes at en slik

525

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:06:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1937/0573.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free