Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Gamle og nye navn i norsk skjönnlitteratur. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eugenia Kielland
helt igjennem isprengt med billeder og
speilinger at leseren aldri riktigt vet om han
beveger sig i virkeligheten eller i de symbolske
forestillingers verden. Det hele dreier sig om
en mann, sakförer Thomas Kalvhagen i en
av Oslos forsteder, som er kommet til det
stadium da ungdommen i ham ikke er så
riktig ung lenger og han begynner å gå på
jakt efter meningen med livet, eller rettere
sagt meningen med hans eget liv. Dette
förer til en selvanalyse som leseren fölger,
först forvirret, men siden mere og mere
fengslet og fortryllet av den tankens subtilitet og
stilens skarpslepethet som forfatteren viser
sig i besiddelse av. Under arbeidet på å bli
klar over sig selv og sitt sinn, med alle dets
muligheter, både de henvisnede og de ennu
levende, skiller Thomas, speilfiguren,
efterhvert ut forskjellige sider av sitt vesen som
dikteren gir liv som selvstendige personer:
således den melankolske yngling Siver som aldri
kommer ut av overgangsalderens mentalitet,
og den sensuelle, grovt praktisk instillede
Heiern. På den ånnen side har vi maleren
Arvid, som Thomas forakter og misunner fordi
han gir katten i alle problemer, livets mening
er for ham simpelthen å male — samt en del
unge menn som har forskjellige »meninger
med navn på», enten de nu er nazister eller
kommunister. Kjernen i boken når vi i ånnen
del, hvor Thomas möter den unge piken han
virkelig er glad i, og som alene kunde gi hans
liv den aktualitet det fullstendig mangler.
For å irettelegge dette merkelig sjelfulle
forhold bruker Boyson sin fineste kunst.
Han lytter ut av sproget dets sjeldneste
valörer og tonefall, og det lykkes ham ved deres
hjelp å kaste lys inn over sære og skjulte
tankestier hvor ikke mange fötter för har
trådt. Den samme sproglige evne er det som
gir hans humor dens kvalitet. De uventede
blink fra kårdespissen gir sjokk som utlöses
i plutselig latter. — »Yngre herre på besök»
er langt fra noe fullendt kunstverk, der er
for lite klarhet, for mange ord. Og lösningen
boken gir, er helt negativ: kampen for å finne
livets ideale mening dreper. Men Boyson har
skrevet en original bok og en rik bok, som gir
store lofter.
Karl Holters roman »Skindbrevet», som
fikk norsk förstepremie i den internasjonale
konkurranse, er sterkt nasjonal i tonen, bygger
dels på bygdesagn, dels på vandresagn, og
er fremstillet med stor episk kraft og
forteller-giede. Rent idemessig interesserer den derimot
mindre.
528
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
