Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - J. C. Dahl. Av Halvdan Holbö
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Halvdan H o lb ö
den og sette den op igjen i Riesengebirge.
Han utgav også et verk om de norske
stavkirker. Dahl var stifteren av foreningen
»med det lange navn» — til norske
fortidsminnesmerkers bevaring.
Men Dahl nöiet sig ikke med å bevare
det som var, han arbeidet også for å skape
nye kulturinstitusjoner. Heldigvis hadde
han så stor autoritet i hjemlandet at han
kunne få noe igjennem. Han hadde ideen
til stiftelse av et Nasjonalgalleri og arbeidet
ivrig for å få det gjennemfört. Da
Stortinget i 1837 bevilget penger til det, overlot
Dahl endel av sin private samling til
Nasjonalgalleriet for en billig pris.
Han fikk også stiftet kunstforeningene
i Oslo, Bergen og Trondheim, og deltok
lenge i ledelsen av dem. Dahl kunde med
god grunn si: »Jeg troer mig at være lige
god nordmand som mangen der boer i
landet.»
På grunn av plassmangel måtte
Nasjonalgalleriet låne lokale til Dahlutstillin-
gen utenfor Galleriet, i Kunstnernes hus,
og på grunn av jubileet kunde Galleriet
heller ikke låne ut noen av sine betydeligere
Dahlbilleder til utstillingen. Men tilsammen
gav utstillingen og Nasjonalgalleriet et klart
billede av J. C. Dahls utvikling og livsverk.
Det er gledelig å se at Nasjonalgalleriet har
forstått å sikre sig flere av Dahls
hovedverker, som »Fortundalen» og det store
Stalheimsbillede med regnbuen, og hans
beste skisser. De store lyse saler i
kunstnernes hus klædde kanskje ikke hans
billeder så godt som de mörkere
Gallerikabinetter; de egner sig best for lyse,
dekorative farvemalerier.
Hans förste, naive Bergensbilleder viser
på en charmerende måte hans
koloristiske begavelse. Da han blev påvirket av
de gamle hollendere i Kjöbenhavn, kom
han en tid inn i deres brune gallerifarve.
Det store billede fra Kallehoved ved
Vordingborg 1816 (senere i Bergens
Billedgalleri), som han sendte »Vennekredsen»
1827.
J. C. Dahl: Lysekloster.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
