Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - J. C. Dahl. Av Halvdan Holbö
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
/. C. Dahl
J. C. Dahl: Stedje i Sogn. 1836.
i Bergen som takk for hjelp til sitt förste
Kjöbenhavnophold kunde godt ha vært
malt av en gammel hollender. Italiareisen
virket svært utviklende på ham. Sydens sol
fikk ham til å bruke lysere og sterkere
farver. Italiaskissene viser stor oplagthet
og glede, selv om brevene hans fra reisen
skulde tyde på det motsatte. Levende og
festlige er f. eks. noen sjöstudier med
brenninger. Men aller lengst har han vei
nådd i sine norske studier. I sin utlendighet
drömte han stadig om norsk natur og skrev
engang: »Norge er en frisk jord der ei er
bearbeidet og kan give stort udbytte.»
Hans norske skisser var aldri friskere enn
de han malte på sin siste Norgereise i
1850, 62 år gammel. Særlig skissene fra
Hjelle i Valdres er ualmindelig levende og
inspirerte og virker som de skulde vært
gjort igår. På sine norske reiser stanset
han sjelden for å male på Östlandet, hvis
han da ikke blev så utålmodig over den
lange besværlige reise med hesteskyss at han
begynte å male alt ved Trollhättan. Som
vestlending var han mest glad i fjell- og
fjordnatur.
Friskheten fra studiene klarte han sjelden
å overfore til de store billedene. Dahls
livlige temperament fikk vei utfolde sig
friest når han stod umiddelbart foran
naturen. Og den voldsomme detaljering
som tiden krevet i store billeder, måtte
også dempe malergleden, selv om Dahl var
en stor mester i å underordne detaljen under
helheten. Det viser sig iallfall bestandig at
sterk detaljering er uforenlig med særlig
kraftige farver. Dahl broderte ut mosen på
stenene, og alle små planter gjorde han rede
for med overlegen dyktighet. De store
billedene blev gjerne mörkere enn skissene,
men de var altid ekte og nådde ofte det
monumentale. At han komponerte nokså
fritt, viser den ting at det er umulig å
finne stedet som hans store
Fortundals-billede er sett fra. Det må være lappet
sammen av flere studier og er blitt nesten
589
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
