- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtiosjunde årgången. 1938 /
297

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Apropos norsk kunstlitteratur i 1937. En revy og noget mere. Av Anders Bugge

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Apropos norsk kunstlitteratur i 1937

hverandre og lar dem tale sammen i hvert
sitt sprog. Gjennem motsetningene
klar-legges derved de arkæologiske fenomener».

Denne konfronterende metode, som han
kaller den, finner man faktisk igjen överallt
i hans videnskap. Brukt med forstand kan
metoden være meget effektiv og har sikkert
hjulpet Fett til mange av hans sikreste og
verdifulleste resultater. Saken er jo den at
innerst inne har man i den grå oldtid hatt de
samme problemer som nu. Kjenner man
menneskelivet av idag og tenker sig et
moderne individ satt inn i daværende forhold,
skulde det altså gå an med ganske stor
på-lidelighet å slutte sig til hvordan
vedkommende vilde reagere i dette og hint tilfelle.
Der er således den samme metoden Fett
praktiserer når han — med utgångspunkt i
menneskesinnets konstans — i den senere
tid ofte betegner den videnskap han driver
som psyko-arkæologi.

En pröve på denne videnskap har han gitt
i fjorårets bok som »Vår Frue Jomfru Maria».
Den innledes med et kapitel om »sjelelivets
stilarter», med trubadurstilen som opstod i
iioo-årenes Provence og lot de kvinnelige
sider av menneskenaturen komme til sin rett.
Gjennem det nye kjærlighetsbegrep som
dannedes, forelskelsen, som kom inn i centrum
av livet selv, gjennemglödet og omformet
det, födtes det moderne menneske. Og i den
forelskelsens tilstand som Europa
gjennem-gikk blev behovet for det kvinnelige element
i guddommen særlig sterkt. Höimiddelalderen
bygget derfor ikke bare de store katedraler
o. s. v., »den skapte også i jomfru Maria en
kjærlighetens gudinne som like sterkt som
noen religiös åndsmakt har grepet inn i
euro-péisk sjeleliv —■ — —- verdenshistoriens
klareste hevden og utformning av det rent
kvinnelige».

I egenskap av »nådens gudinne» viser
Maria — som kvinnene så ofte gjör —
forståelse for mennenes svakheter og »driver
fritt sin spök med både munker og riddere
når de tar sig selv altfor höitidelig». Hele
retferdighetsordningen »böies lempelig ved
Marias hånd», som fordi hun husket en rovers
lille bön, kunde holde hans hengte legeme
oppe flere dögn inntil han fant en passende
anledning til å stikke av fra galgen.

Levende og dyp menneskelighet var det
også som preget madonnas billede i
höi-middelalderens kunst, som lyste frem i smilet
hos de franske statuer, smilet fra Reims

C. W. S chnitler.

skeptisk og muntert, fra Paris dronningagtig
og stolt, fra Amiens borgerlig og varmt.
Menneskelige var også tidens norske
madonnaer: med ali sin verdighet og finhet så
realistiske at Fett mener å kunne kjenne igjen
det karakteristiske hos landets adelskvinner,
hustruer, mödre og ungpiker dengangen,
likeså de forskjellige bygdelags særtyper, ja
prototypen for vestlandske pietistkoner,
revo-lusjonære tanter, Solveig, Kristin
Lavrans-datter etc.

I bokens slutningskapitel röber Fett
foranledningen til at han har tatt for sig
höi-middelalderens madonna i billedkunsten. Et
lengere sykeophold på et katolsk hospital,
hvor han blev pleiet av barmhjertige söstre,
hadde gitt ham en oplevelse av
middelalderen som den var da kvinnene især gav
den skikkelse. I denne »Vår Frues have»
vandret tankene forresten ikke bare til våre
gotiske madonnaer, men fra dem også til
kvinnene i den senere litteratur, for å få vite
hvordan madonnas smil speilet sig på hennes
medsöstre av idag, fordi »en historiker kommer
ingen vei hvis han bare får betroelser fra
fortiden, hvis han bare er fortidens skriftefar».

Det er greit at historien bör kaste lys over
livet og livet igjen forklare historien.
Forståelsen av begge deler blir rikere derved.
Men ikke alle söker at virkeliggjöre en sådan
forståelse så energisk som Harry Fett, specielt

297

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:06:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1938/0333.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free