Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Winston Churchill som forfatter. De store verker. Av L. Aas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
L. Aas
mer Winston Churchills neste bok My African
Journey uvilkårlig til å synes temmelig
ubetydelig. Boken gir oss inntrykk og
oplevelser fra forfatterens reise i Öst-Afrika
vinteren 1907. Som helhet hörer den vei nu
til Winston Churchills minst kjente og minst
leste böker.
Joseph Chamberlains
proteksjonistiskekam-panje, hans »imperial Zollverein» -—- planen
om å binde verdensriket sammen ved en ny
tollov, Balfours vaklende holdning, splittelsen
innen det konservative parti, velgermassens
reaksjon mot proteksjonismen der skulde
bringe den engelske verden til Ȍ tenke
imperialistisk» förte som bekjent til den
store liberale valgseir i 1905. Winston
Churchill har fortalt om denne tid at toll-lover
fylte hans dager og la beslag på hans krefter
— »i hvert fall til september 1908 da jeg
giftet mig og levde lykkelig til mine dagers
ende.» I 1906 blev han optatt i Sir Henry
Campbell-Bannermans liberale ministerium
som »Under Secretary» i kolonidepartementet.
Han var overbevist frihandelsmann og blev
efterhånden revet med av den nye liberale
politikks iver for ökonomiske spörsmål og
sosial-lovgivning. Med sine ildfulle taler og
sin drivende handlekraft kom han tidlig til
å spille en virkelig rolle i det liberale parti.
Under tilbakereisen fra Ost-Afrika var det han
hörte om Sir Henry Campbell-Bannermans
död. Da Asquith overtok ledeisen og
rekon-struerte regjeringen blev Lloyd-George
finansminister og Winston Churchill overtok
handelsdepartementet. Året efter utgav han en
ny bok — en samling av de betydeligste taler
han hadde holdt som medlem av det liberale
parti. Liberalism and the Social Problem
(Hodder and Stoughton for laget, 1909) er av
stor interesse ikke bare som uttrykk for disse
års liberale politikk, men også som prover
på Winston Churchills form og stil som taler,
hans meninger og argumentasjon. Skrevne
taler er ikke det samme som det muntlige
ords inntrengende og fengende appell, sant
nok! Den som har hört Lloyd Georges sonore
stemme eller vært vidne til Churchills
karakteristiske gestus og direkte, slagferdige
på-gåenhet, vil kanskje synes at referater av
deres taler er en viss skuffelse. Men
»Liberalism and the Social Problem» er også god
les-ning; der er klare linjer i tankegangen, og
den retoriske form er virkningsfull. Boken
begynner med underhus-taler som stötte for
Campbell-Bannermans generöse og vidskuende
forslag om å gi boerne selvstyre bare få år
efter en blodig krig (1906), og den omfatter
videre taler om liberalisme og socialisme,
frihandel eller proteksjonisme, til slutt kommer
taler under Lloyd Georges store
budgett-kampanje.
I de fölgende år, da Winston Churchill först
var innenriksminister (1910), siden efter
Agadirkrisen (1911) marineminister, kan vi
forstå at forfatteren blev opslukt av politikeren.
Fra tid till ånnen offentliggjör han en tale
eller en politisk befraktning i engelsk eller
amerikansk dagspresse, tidsskriftene har
lei-lighetsvis et bidrag fra hans raske penn, men
noen bok av Winston Churchill får vi ikke
för hans magnum opus World Crisis i
efterkrigsårene. Tiden för krigen var den
sosiale reformpolitikks år, kampene om
folkeforsikringen, suffragettenes hissige
stemme-rettskampanje optok sinnene, konflikten med
lordene förte til begrensning av overhusets
vetomyndighet, og like foran verdenskrigens
terskel raste Ulsterkrisen med de irske
friskarer rede til å gripe til våbenmakt.
Asquith omtalte selv uten falsk beskjedenhet
sin lange förkrigsregjering som a great
Government, og Churchills store innsats bestod i å
gjöre den britiske flåte kampberedt til den
verdenskonflikt som han ventet måtte komme
efter varslet fra Agadir. Under megen
motstånd drev han gjennem de flåtereformer og
store nybygninger som gjorde at England
stod ferdig til sjös da krigen brot ut. I
»World Crisis» innfletter han da også
beretningen om dette sitt arbeide for å reise flåten
til den forestående kamp. Hans initiativ som
marineminister, Antwerpen-ekspedisjonen og
Dardaneller-katastrofen, striden med Lörd
Fisher, senere hans innsats som
ammunisjons-minister (1917) og krigsminister (1918—21)
belyses også av »World Crisis», dette merkelige
litterære kjempearbeide, på engang
omfattende historisk fremstilling og skildring,
selvbiografisk redegjörelse og defensorat i stor
stil, som en kritiker har sagt.
Den russiske efterkrigskampanje og det
mislykkede Arkangelsk-felttog som slukte så
store summer var tunge slag for hans
popularitet. I 1921 blev han koloniminister, men det
varte ikke lenge ■—- koalisjonen fait, og selv
blev han stemt ned i sin valgkrets Dundee i
1922. I to år var han nu borte fra den
politiske arena -— til 1924, da han fant en ny
valgkrets i Epping (Essex) og kom inn i
parlamentet som konservativ frihandelsre-
550
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
