- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtiosjunde årgången. 1938 /
554

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Winston Churchill som forfatter. De store verker. Av L. Aas

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

L. Aas

saker og få dem utfört.» Og Churchill
konstaterer at Lloyd George har spillet en
dominerende rolle i sin samtid, både i krig og fred.
Interessante beretninger er der også i
skildringen av den tyske hærs manövre i 1906 som
Churchill övervar efter innbydelse av keiseren,
og hans krigsminner om
spioneringshisto-rier og oplevelser på Vestfronten,
U-båts-krigens virkninger, admiral Bacons
Dover-sperring i 1916 og flyvning over Kanalen og
henover stridslinjene er rike på livets
spen-ning og fart. Helt ypperlig i sin slående
karakteristikk er skissen »En dag sammen
med Clemenceau» under felles frontbesök våren
1918. Der er også essays om så forskjellige
fenomener som det irske spörsmål,
parlamentariske regeringer og det ökonomiske problem
(Churchills »Romanes Lecture» i Oxford 19de
juni 1930), massevirkningen i det moderne liv,
fremtidens krig som kulturens selvmord og
kollektiv ödeleggelse, »Moses, folkets
förer», menneskets trang til »hobbies». Å
hvile betyr for Churchill å skifte arbeide, polo
og ånnen sport er ikke nok, han har försökt
sig som murer, og især er hans fritid viet
malerkunsten. Jeg har ikke sett noe maleri
av Winston Churchill, men hans
presta-sjoner skal ikke være dårlige. Og hans
arbeide med palett og farver har i alle fall
inspirert ham til det ganske inntagende essay
»Maling som tidsfordriv», som også gir et
vakkert uttrykk for Churchills kjærlighet til
naturen. Et av mesterstykkene i denne rike
bok er uten tvil »Minnen fra
parlamentsvalg.» Hele femten valg har Churchill vært
med på, og den som leser hans essay, vil ikke
bare få del i personlige minner, fortalt med
sprudlende liv; han vil også lære meget om
hvorledes et engelsk parlamentsvalg
ut-kjempes fra förste begynnelse til seirens eller
nederlagets dag kommer. Man får höre om
valgforberedelsene, mötene med taler og
av-brytelser, angrep og raske replikker, latter og
larm og skrik. Av 15 valgkamper har Churchill
tapt fem og vunnet ti, og han gir en morsom
skildring av hurraropene, jubeln og »shake
hands» i seirens stund. Han gir en del
karakteristiske trekk fra valgkampens
besværlig-heter og hindringar under suffragette-striden,
og resultatet av valgnederlaget i Dundee,
efter at Churchill nettop var blitt operert for
blindtarmsbetendelse summerer han op med
fölgende ord: »I et nu fant jeg mig stående
uten embede, uten plass i parlamentet, uten
parti og — uten blindtarm.» Kunsten å

berette om sine personlige sorger med humor
— helst i en kvikk setning — er noe Churchill
altid har evnet i sitt forfatterskap.

Helt siden barneårene hadde Winston
Churchill omfattet historien om sin
berömme-lige slektning •— hertugen av Marlborough —
med levende interesse. Efter hånden hadde han
lest alt han kom over av den store
Maribo-rough-litteratur. Siden fikk han lyst til selv å
skrive en biografi av den store hertug, og
»to av de mest begavede menn» han lærte å
kjenne, Lörd Balfour og Lörd Rosebery,
rådet ham begge til å påta sig denne litterære
opgave. »Visselig må De skrive om hertug John,»
sa Lörd Rosebery, »han var en veldig kar
(»a tremendous fellow»).» Churchill hadde dog
en betenkelighet som ikke var lett å
overkomme •— Macaulays fremstilling av
Mariboroughs karakter, og da især av dennes
forræderi i forbindelse med
Brestekspedisjo-nen og det defamerende »Camaret-Bay brev»
var en hindring som holdt ham tilbake.
Den aldrende og verkbrudne Lörd
Rosebery fant da möisommelig veien til det
store bibliotek på The Durdans og fremla J.
Pagets »Examen», i det han sa: »Her er
svaret til Macaulay.»

Winston Churchill har uten tvil ganske
særlige betingelser for å skrive et betydelig
verk oin den store feltherre og statsmann
hertugen av Marlborough. Selv har han
spillet sin betydelige rolle i en verdenskamp.
Han forstår den store hertugs stilling i alliansen
mot Ludvig XIV, og rent historisk er han
grundig orientert gjennem lesning av alt der
er offentliggjort i tidens löp om
Marlborough, hans felttog, seirvinninger, hele hans
militære innsats og politiske rolle. Churchill
har også kunnet gjöre utstrakt bruk av de
store samlinger av breve og dokumenter som
Blenheim-slottets arkiver rummer (stillet til
hans disposisjon av hans fetter, den nu
av-döde hertug av Marlborough). Dessuten har
militærhistoriske spesialister og andre
fag-menn (deriblant Macaulays etling, professor
Trevelyan i Cambridge) ydet verdifull bistand.

»World Crisis» var i flere henseender et
personlig defensorat. Verket om Marlborough
er skrevet ut ifra en sterk og fast vilje til åreise
et omfattende forsvar for den store hertugs
minne. Han vil renvaske Marlborough for
de mange forsmedelige beskyldninger
samtidige fiender og senere historikere (og da
först og fremst Macaulay) har rettet mot
dennes hederlighet. En Ehrenrettung i stor stil

554

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:06:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1938/0610.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free