Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Norsk litteraturhistorie. Av A. Boeck
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. Boeck
arbeidets fordeling på flere
videnskaps-menn er allikevel större. Også den
litteraturhistoriske forskning har jo sine
spesialis-ter, og det var nærsagt utenkelig, at den
enkelte forfatter med samme dyptgående
innsikt og videnskapelige grundighet skulde
ha kunnet omspenne alle avsnitt av det
veldige stoff, som her har foreligget til
behandling.
Det var, som verket blev planlagt, noget
av en selvfölge, at professor Paasche kom
til å överta förste bind, som behandler
Norges og Islands litteratur frem til
slutningen av middelalderen. Ingen nu levende
norsk kulturforsker kjenner denne tiden
bedre enn han. Og ikke bare behersker han
med imponerende lærdom, hvad der er
oss overlevert av diktning fra disse
år-hundrer, han har også med noget av en
dikters fantasi grepet og levet sig inn i
tenke- og fölemåten hos denne fjerne fortids
mennesker. Uten et öieblikk å forlate en
fremstillingsform, som er strengt
viden-skapelig forsvarlig, formår han mesterlig
livfullt og malende å gi likesom hele tidens
preg og atmosfære.
Naturligvis er der meget i denne gamle
norröne diktningen, som utelukkende har
videnskapelig interesse og ikke i utpreget
grad kan fengsle den almindelige leser.
Og man kunde nok nu og da ha önsket,
at forfatteren i noget höiere grad hadde
skj elnet mellem vesentlig og uvesentlig.
Fortrinsvis fordyper man sig selvsagt i
avsnittene om store personligheter som
Egil Skallagrimsson og Snorre Sturlasson,
begge overordentlig livfullt og
overbevisende karakterisert av professor Paasche.
Om den förste skriver han således: »Vi
finner en kunstner, som elsker å
tydelig-gjöre sin tanke gjennem billedet. Han kan
også gå veien gjennem det umiddelbare
uttrykk, men kommer ikke langt, för
billedene trenger på. Og begj ærlig fanger han
dem inn i strofen; det passer ham å stå i
bevegelsen, rikdommen, fylden, som fölger
dem, å skape nye former, å la det glimte
av månge verdener.» Og sagaskriveren
Snorres mektige skikkelse stiger frem for
bevisstheten fra disse linjene: »Statsmann
og stor jordbruker, kunstner,
historieskriver, myteskriver, dikter og
diktteoretiker, det er en skikkelse som ruver.»
Et kapitel som også har sin særlige
til-trekning, er det om Kongespeilet, dette
merkelige verket fra midten av det I3:de
århundre, formet som samtale mellem far
og sönn, fylt av den eldre generasjons
livskloke råd og veiledning for den yngre.
Man vet som bekjent ikke, hvem der har
skrevet Kongespeilet, men man leser her
med levende interesse professor Paasches
tilsynelatende vei underbyggede hypotese
om, at erkebiskop Einar Gunnarsson i
Nidaros med megen sannsynlighet kan
tenkes å være forfatteren.
Dette verkets förste bind avsluttes med
et kapitel om folkevisen. Det er
forholdsvis kortfattet, hvad muligens månge vil
beklage. Men forfatteren har funnet det
riktig å utsette behandlingen av hele
folke-diktningen til senere, til den tid, da den
efter å ha tatt preg av vandringene
gjennem mange århundrer blev gjenopdaget,
samlet og nedtegnet.
I verkets næste bind, som omfatter tiden
fra reformasjonen og frem til 1814, er det
professor Bull, som har ordet.
Overensstemmende med sin hele egenart som
litteraturforsker bygger han sin fremstilling på
et solid historisk grunnlag. Han skildrer
Norges dype nasjonale forfall ved inngangen
til det 16de århundre, hvorledes både ståt
og nasjon syntes utslettelsen nær. Men han
fremhever også, hvorledes man snart kan
spore tegn til en opgang, i begynnelsen
ganske svak, men allikevel umiskjennelig.
Der åpenbaret sig nye ökonomiske
mulig-heter for landet, og nasjonens selvbevissthet
steg med den voksende velstand. Der opstod
nu atter en norsk litteratur, ikke
kunstnerisk meget verdifull, men tydelig norsk i
580
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
