Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Av siste års romanhøst i Norge. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eugenia
Kielland
ombord og iland. Siden har han — foruten
å skaffe sig en solid filologisk utdannelse —•
fått tid til å se meget av verden. Snart har
han begravet sig i norsk Finnmarken og
skrevet lyrisk bevegede fedrelandssanger,
snart har han studert i England eller som
korrespondent til norske aviser opholdt sig
i Kina, Russland, Spania, for å sette sig inn
i de forhold som har skapt verden av idag.
Som dramatiker har han særlige betingelser:
stor assimilasjonsevne, varm følsomhet,
en beveget replikk og sans for enkle og
skarpe motsetninger. Ved behendig valg av
stoff, hvass social tendens og en smart
utnyttelse av det moderne teaters teknikk,
lykkes det ham å skape sterk virkning på
scenen. Stor diktning er ikke hans skuespill,
men de er ubetinget dyktig teater.
Griegs nye bok er en bredt anlagt
tendensroman, som med lidenskap forkynner den
overbevisning som er resultatet av
forfatterens siste erfaringer og studier ute i
verden. Med utgångspunkt i en skildring av
bolsjevismens viljekraftige og handledyktige
ungdom retter den en voldsom anklage mot
en type mennesker som Grieg kaller
humanister •— eller »gumanister» som den russiske
uttale av ordet lyder. En gumanist, slik
defineres uttrykket, er en mann som føler
uvilje ved urett og ikke kjemper for det som
er rett. Alle de mange av oss som i denne
ulvetid holder sig passive, som av uvisshet,
resignasjon eller pessimisme viker tilbake for
aktiv innsats, er da gjenstand for dette
angrep — som er ført gjennem med stor
slagkraft, med indignasjon och skarp ironi.
Handlingen foregår i Russland, Spania,
England og Norge. Hovedpersonen er en ung
engelsk videnskapsmann som driver historiske
studier i et bibliotek i Moskva. Med sin
forfatter har Leonard Ashley tilfelles en
umiddelbar påvirkelighet av omgivelsene. Til å
be-gynne med oplever han i Moskva
stemninger slik han kjenner dem fra Dostojevskij.
Men et tilfelle bringer ham i kontakt med en
gruppe aktive medlemmer av
kommunistpartiet, og han lærer et annet Russland å
kjenne. Han forelsker sig i en ung pike av
kretsen, Kira Dimitrowna, og blir nu ganske
særlig mottagelig for de nye ideer. Med
strålende og medrykkende kraft fremstiller
Nordahl Grieg »det nye sovjetmenneske», de
ideale medlemmer av det unge samfund.
Brennende i sin tro, faste i sin vilje, lykkelige
i sin absolutte enighet om mål og midler setter
de alle krefter inn i kampen for retten. »Ja
men hvad er så rett?» spør den ennu ikke
helt orienterte Ashley. Og på dette spørsmål,
som er stillet av søkende mennesker gjennem
årtusener, har Sovjet et endelig og entydig
svar. »Rett», svarer Kira, »er det at ikke en
klasse skal tjene sig rik på en annens nød.
Rett er det som vi kjemper for her». Her er
ingen tvil tillatt — her helliger hensikten
alle midler. Partiet er gud og kan kreve alt,
og G. P. U. er dets sterke arm som verger
guds barn og utrydder deres motstandere.
Kira selv er blank og skinnende i sin vilje
som en nyslepet kårde, og det resonnement
hvormed hun slår ned Ashleys innvendinger,
er feiende og uavviselig som en jesuiterprests
forsvar for kjetterbålene. Glødende av
kjær-lighet til det hellige parti ofrer hun alt for
det — sitt arbeid, sin selvstendige
dømmekraft, sine venner (som hun angir til G. P. U.),
sin elskede da hun finner at han ikke er sterk
nok i troen. For »ingen förbrytelse er større
enn mangelen på tro». Tvilen, pessimismen,
er forrederi, Trotskyisme, nidingsverk.
Det er de blodige Moskvaprosesser som
vekker den begeistrede nyomvendte, Leonard
Ashley, op til en barsk virkelighet. Tross all
stimulans fra det heftig berusende
elskovs-forhold til Kira og fra alle de merkelige og
sympatiske nye venner, er han ikke »sterk»
nok til å klare den totale mangel på
menneske-lighet i den ideologiske ekstase disse
mennesker lever under. Og ved synet av denne
svakhet slipper Kira ham øieblikkelig. Hun
går videre på sin vei og dør på sin post, drept
av en bombe mens hun leder et streikemøte
i en kinesisk by. Ashley vender tilbake til
England och fortsetter sitt videnskapelige
arbeide i idylliske omgivelser.
Nordahl Grieg har gjort sig spillet lett (og
derved forringet sin bok) ved å gjøre
representanten for humanismen og det
vesteuro-peiske livssyn til en vek og vikende natur,
uten åndelig kraft og personlighet. I
bolsje-vik-kretser kan han ikke svare et til tusinde
når han møter det faste marxistiske
moralsystem, og efteråt han har forlatt Russiand,
bruker han tiden til en vissen teoretisk
freds-propaganda som egentlig bare er et fordekt
forsvar for hans egen faneflukt. Også ellers
er bokens ensidighet så oplagt at det er
unødvendig å gjøre opmerksom på den.
Demokratienes representanter er uten
undtagelse mindreverdige —- f. eks. den
mot-bydelige norske skibsreder (en bok av N. G.
484
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
