Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Av siste års romanhøst i Norge. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av siste års roman høst i Norge
skal jo helst ha en skibsrederskurk), den
neurotiske overklassepike som Ashley gifter
sig med, den kyniske forretningsagent —■
og enda verre er de degenererte och
sadistiske representanter for Franco-Spania.
Kommunistene derimot har alle dyder.
Boken gir sig jo heller ikke ut for å være
objektiv, den står åpent ved sin tendens.
Men det er ikke til å komme forbi at en slik
boks reelle verdi beror på om de faktiske
oplysninger den gir, er sannsynlige og korrekte.
Og i så måte føler leseren sig langtfra
overbevist. Allikevel kan den sterkt idealiserte
skildring av bolsjevismen ha sin verdi for
bedømmelsen av det nye Russland. Man kjenner
ikke en sak før man vet hvad det er som får
folk til å elske den.
Bokens annen del inneholder vesentlig
snapshots fra krigsområdene i Spania. De
forsvarer sin plass i romanen ved å danne
bakgrunn for Ashleys henstøvende tilværelse
i engelsk country-seat-miljø. Det meste er
god journalistikk, men den synker ikke
sjelden til å bli petit-journalistikk. Grieg
har en hel del erinder han skal ha
besørget hjemme i Oslo, i kunstner- og
politiker-kretser, på kafeer og forlag, og disse lokale
spydigheter trekker boken ned. Det samme
gjør hans tilbøielighet til å dvele detaljert
ved perverse kjønnslige fenomener.
Romanens styrke er varmen i den
overbevisning som ligger bak, og harmen og
alvoret i dens anklage. Dertil kommer det
aktuelle stoff og det store galleri av
virk-ningsfulle figurer. Dens svakhet ligger i den
overfladiske og vilkårlige menneskeskildring.
I fremstillingen av Ashley er der gode tilløp.
Til å begynne med merker man ofte den
identifisering av hovedperson med forfatter
som muliggjör en virkelig innlevelse. Men
snart slipper Grieg sin mann. Han synes å
mangle vilje til forståelse av humanistens
senere utvikling, og utleverer ham derfor til
karikaturen. Mer selvoplevelse er det i
journalisten Morrison, den mann man kommer
menneskelig nærmest i boken. Men eliers er
menneskefremstillingen svært skjematisk. Og
derfor blir heller ikke satiren treffsikker.
Sigurd Hoels nye bok »Sesam sesam» er
en kunstnerroman fra Oslo, en vittig satire
som mest beskjeftiger sig med en spesiell
krets av litterater, malere, journalister og
forlagsfolk, men av og til utvider sig til å bli
samfundssatire i videre omfang. Boken har
nøkleromanens farlige aktualitet, mange av
personene kan man på visse tegn og merker
kjenne igjen fra vårt offentlige eller
halvoffentlige liv, og forfatteren har moret sig
overdådig ved å fremføre hele galleriet i en
belysning som veksler mellem godmodig
latterliggjøreise og virkelig malice. Satirens
aksjonsområde trekkes op i følgende linjer
fra bokens første sider:
Det går en ring gjennem det indre av Oslo, av og
til synlig, som oftest usynlig, men ikke mindre
viktig for det. Av utstrekning er den ganske uanselig,
et par kvartaler i diameter. Den går fra avisene til
forlagene, derfra til teatrene, videre til kafeene,
tilbake til avisene, og sånn om igjen. I den ringen
vandrer mange av åndslivets menn hver dag hele
sitt liv. Andre går den sjelden, atter andre skjener
bare innpå den en enkelt gang — — — Men få
mennesker har tilhørt norsk åndsliv i noen lengere
tid uten at de en eller annen gang, en eller annen
periode, har trasket denne ringen.
I denne ringen trasker da også boken, og
leseren får sin rundelige del av den sladder
och snakk som seig og personlighetsutslettende
flyter fra mann til mann over kafebordene,
mens pjoltrene tømmes. Men praten og
dis-kusjonene speiler ofte begivenheter som angår
større kretser, og forfatteren får derved høve
til å svinge ironiens svøpe over sine landsmenn
i almindelighet. Som vanlig med Sigurd Hoel
er det først og fremst hykleriet i privat og
offentlig liv han er ute for å avsløre. Et
for-treffelig utgångspunkt skaffer han sig i
åpningskapitlets skildring av et dikter
jubileum, som feires med stor høitidelighet i vår
hovedstad. De fete gloser, den svulmende
retorikk som serveres fra autoriteter av alle
partier til ære for den vel forvarte og trygt
henlagte nasjonalskald, er lekkerbiskener for
forfatteren. Og alle de sterke ord om
ånds-frihet, toleranse og vidsyn som utslynges ved
denne anledning, bruker han som virkningsfull
bakgrunn for komediens annen akt; den
skildrer nemlig en teaterskandale (med
nærliggende virkelighetsmotiv), som viser den
mest skrikende mangel på disse egenskaper i
alle ledende kretser!
Det er forargelsen over denne avslørende
episode (bokens komiske høidepunkt) som gir
støtet til den videre handling: »ringens»
inners-te cirkel, et forfattertriumvirat av
høitbe-gavede venner, beslutter fulle av begeistring
at noe må gjøres for å spre lys i denne
åndsformørkelse. Og dette noe skal bestå i å
starte et tidskrift, hvor de tre riddere av det
frie ord skal vise verden hvad åndsfrihet
485
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>