Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Norges nyeste historie. Av Magnus Jensen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norges nyeste historie
Av Magnus Jensen
- ROFESSOR KEILHA US siste verk, »Vår
egen tid», er en fortsettelse av »Det norske
folks liv og historie», der Keilhau har skrevet
om tiden fra 1814 til idag. Det følger stort
sett de samme linjer som i sin tid ble trukket
opp for dette verk. Det er folkets liv i arbeid
og fest, i hverdag och høgtid som skal skildres,
mens den politiske historie kommer i annen
rekke. Det er en farlig plan dette og
vanskelig å gjennomføre på en vitenskapelig
tilfredstillende måte. Den krever for det første
en alsidig innsikt hos historikeren som svært
få kan forutsettes å sitte inne med, og den
krever i ennå høgere grad evne til
tanke-tukt og konsentrasjon. I annet fall vil det
hele lett løse seg opp i likegyldige småbiter
fra alla mulige livsområder uten noen
organisk sammenheng. I de bindene professor
Sverre Steen har skrevet har han vist hvordan
det er mulig nettopp med denne planen å
få fram en slik sammenheng, hvordan
diktning, kunst, tenkning, alminnelig
kulturhistorie, næringsliv og politikk gjensidig
betinger hverandre og formes av de samme
livsprinsipper, hvordan nytt og gammelt,
fremmed og hjemlig går i hop eller brytes i
uløselige konflikter. I denne skildringen er
det tilfellige holdt utenfor, det er selve de
dynamiske krefter som gir seg uttrykk i de
ulike livsytringer og skaper det nye, han
klarlegger for oss. Derfor er den indre enhet
fullt ut bevart gjennom alt det mangfoldige
som kommer fram. På slik vis blir den
sosiologiske historieskrivning en fin kunst og
den sikreste vei til å gi et rikt bilde av
fram-voksteren i samfunnslivet; men det er som
sagt en farlig vei å gå. Det får vi et tydelig
inntrykk av i »Vår egen tid».
Keilhau er egentlig jurist og sosialøkonom.
Han er et klart skarpt hode, levende opptatt
av vår egen tids problemer, har den dannede
dilettants mangesidighet og er sikker, myndig
og selvstendig i sine meninger. Han er derfor
på mange vis vel utrustet for et arbeid som
det å skrive vår egen tids historie. Hvor det
gjelder hendinger som ligger nær, er det nød-
W il helm Keilhau.
vendig at historikeren sier sin mening uten
altfor mange omsyn, og det økonomiske liv
er i våre dager så sammensatt at han trenger
en grundig sosialøkonomisk skolering. Men
Keilhau har liten følelse av den organiske
utvikling som romantikken i begynnelsen av
forrige århundre førte inn i vitenskapen. Hans
holdning er sosialøkonomens, den politiske
skribents og kunstkritikerens mer enn
historikerens. Som den høge dommer i historiens
dommersete summerer han opp sakene så
upartisk og rettferdig som han formår, og
gir sin avgjøreise. Han vet i hvert enkelt fall
hva som burde vært gjort, og han lar ikke
dem som handlet anneriedes dø i synden.
Derimot når han aldri ned til de dypere
strømdrag som bærer livet fram. Han gir
nok livsytringenes mangfoldighet — utenom
politikk, næringsliv, befolkningsstatistikk og
Wilhelm Keilhau : Det norske folks liv og historie i vår egen tid. H. Aschehoug & Co. Oslo 1938.
613
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
