Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Första häftet
- Halvdan Kjerulf. Hans liv og kunst. Av Signe Svanöe Petander
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Signe S v an ö e Petande r
kan vanskelig sette oss inn i den tomhet
som hersket i musikklivet den gang.
Han lærte nesten ingenting. Han er blitt
stående som den utpregede sangkomponist.
Men hans heteste önske var å skrive
mu-sikk uten ord, uttrykke sine egne stemninger
uavhengig av en dikters. Det var mangel
på teknikk som gjorde at han begrenste
sin produksjon til de små former. Han var
henvist til å legge all sin musikalske
fö-lelse inn i solostemmen eller den enkle
firstemmige satsen, og det er vel nettopp
derfor han har fått frem den enestående
intensiteten i stemningen i kvartettene
»Solvirkning» og »Brudefærden i
Hardanger», hans mest utbredte komposisjon,
som henrev den lille trege födebyen til
noen kvelders begeistringsrus. Ja selv i
Paris ble den mottatt med jubel, og gav
ham et öjeblikks internasjonal
berömmelse.
I 1849 frkk Kjerulf et stipendium og var
et års tid i Leipzig, arbeidet og levde med
i musikklivet, lagret opp intrykk som han
fikk tære på resten av livet. For da pengerne
var slutt, gikk veien hjem til vinterlandet,
hvor han ennå i sytten år skulle slite med
spilletimene. Efterhvert ble han en
autoritet i kunstlivet. »Kjerulfkvartetten» kunne
lyse opp i Christianiatåken. Han satte
igang abonnementskonserter og ledet selv
■orkestret. Et fryktelig strev naturligvis,
folk skulle oppdrages til å »tåle» en
symfoni. i lengden ble det for meget for
kref-tene hans, som mer og mer ebbet ut.
Hösten 1868 döde han, 53 år gammal.
*
Kjerulf er blitt kält skaperen av den norske
romarne. At han er den förste
romansekomponisten i Norge, er sikkert og visst.
Men han har ikke den norske klangen i sig
som kan betegnes ved navnene Nordråk,
•Grieg, Monrad-Johansen. (Og i bildende
kunst Erik Werenskiold.) Asbjörnsens og
Moes Folke-eventyr som på en genial måte
gir norskt lynne, kom ut i 1840-årene, og
Kjerulf gledet sig over dem, men de
berörte ikke hans skapende evne med noen
tryllestav. Den norske folkemusikken kunne
fengsle ham både melodisk og rytmisk.
Men den klinger igjen i musikken hans så
tamt og pent som en velopdragen bonde i
salongen. Djevelskapen i springdansene,
den hårde ville molltonen, folkevisenes
blånende mörke underklang av
eiendommelig harmonikk som inspirerte Grieg i hans
siste komposisjoner, alt det var en lukket
verden for Kjerulf. Dramatisk spenning,
trang til sterk kontrastvirkning — disse
hovedfaktorer i norskt
kunstnertemperament, det var fremmed for hans natyrell.
Hans kunst er stillferdig, intim, han har
en fordypet inderlighet og ömhet, en i all
sin varme behersket og avbalanseret
harmoni. Det er på denne måten han er
dansk. Disse egenskapene er karakteristiske
for dansk kunst. Sån kan der være månge
danske i Norge — og nordmenn i Danmark,
som Vilhelm Andersen uttrykker det.
Men Kjerulf skapte ikke sin musikk etter
noe program. Welhaven hadde alltid J. L.
Heiberg som estetisk forbilde, og beundret
det danske. Kjerulf var ikke så
overvel-dende imponert av det. Han sto stött på
sine norske ben og ville först og sist være
helt sig selv. Når berserkerne fra
Werge-landspartiet i yr begeistring skrålte opp
om det »ultra-norske», kunne han se höyst
ironisk ut. Beskjeden og enkel, distingvert
i fremtreden, hadde han aristrokatens
uvilje mot bråk og utskeielser. Han var
»en skjönn sjel». Hva under da om han ble
ensom, i den tidens Christiania. At han
ikke römte til Danmark! Han hadde slekt
der, og på veien til Leipzig ble han gj
estfritt mottatt i den Heibergske kretsen,
Gade interesserte sig för ham. Men neida,
aldri et ord om sånt. Han holdt ut på sin
post og bet sig igjennom. Han fikk sannelig
lide for sin norskhet. Den var vel förtjent,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Dec 11 14:07:42 2023
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1940/0046.html
