Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Första häftet
- Halvdan Kjerulf. Hans liv og kunst. Av Signe Svanöe Petander
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Signe S v an ö e Petander
stemning som kan komme når de dypeste
ting i livet og döden beröres. Svaret glir
inn i drömmende fiss-moll-akkorder, men
de blir aldri jordbundet tunge, ikke en
gang sorgmodige. Her er man i en höyere
sfære, hvor alt forklares, gjennomstråles
av mild harmoni. Man föler at den som
kan skape dette, er rykket på siden av
livet og dets forsteoplevelser. I erindringen
lever han det om igjen, sett i et nytt
perspektiv.
Robin: Mindes du de kjære, som gik hen?
Vilde du de skulde blot ennu engång
Stå omkring dig ved arnen igjen?
Jeanie: Jeg tenker på de kjære, som gik bort,
Robin,
De er mig dyre nu, som da de for hen,
Men selv den allerkjæreste blandt dem
Har jeg aldrig önsket hid igjen.
Disse tre sangene gir et konsentrat av
Kjerulfs naturfölelse, hans erotiske
stemninger og religiöse livsanskuelse.
*
sikkbegavelse og sterk fölelse (morén). Hvis
han hadde levet i en ånnen tid! Da hadde
vi aldri fått ett musikalsk uttrykk for
hans tid, som er et meget viktigt kapitel
i Norges kulturhistorie. Hvis han ikke
hadde vært fattig! Ja her har man ingen
tröst. Det er helt igjennom tragisk. Men
kanske — kanske det eteriske sjelsuttrykk
som han kan ha, ikke lar sig forene med
den nökternt-praktiske sans som skal til
for å skape en god ökonomi? Se på en
större komponist, Schubert, som levde og
döde i fattigdom, se ennå höyere opp,
hvor Mozart stråler i serafisk glans — han
ble lagt i en fellesgrav på fattigkirkegården
i Wien. Kjerulf fikk da en pen begravelse,
iallfall. Byens sangforeninger möttes ved
graven, hvor de sang Björnsons minnedikt
til hans egne toner. Alle forstod at en stor
nordmann var gått bort. Da var alt som det
skulle være.
Kan vi si det samme i dag? Xesten
hundre år skiller oss fra Kjerulfs tid, og
den utstråling av hans personlighet som
når oss over klöften, viser intet av hans
grå hverdagslivs besværligheter. Han gir
oss bare de lysende sommerminner, dugget
av sitt blonde
vemod. Da er det ikke
for meget om vi til
gjengjeld setter oss
inn i hans
livsbetingelser, så vi kan se
bakgrunnen for hans
kunstnergjerning.
Man kan bli fristet til å önske meget
anneriedes i Kjerulfs liv, for sån som det
var, gikk store muligheter tilspille. Hvis
han ikke hadde vært
så sykelig! Men da
måtte han hatt andre
foreldre. Da var han
ikke blitt den
foreningen av forfinet
estetisk kultur (faren)
og opprinnelig mu-
Kjerulfs hjem i senere dr.
28
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Dec 11 14:07:42 2023
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1940/0048.html
