Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Edvard Grieg. Av Signe Svanöe Petander
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Grieg tegnet på Troldhaugen 1902 av Erik Werenskiold.
Eduard Grieg
Av Signe S v an ö e P et an å er
SI AT GRIEG var glad i Norge,
oplyser ikke stort om det virkelige forhold.
»Han elsket sitt land, han var en god
patriot», det hörer med til enhver
beste-borgers nekrolog, bare sån av gammel vane.
— Fremfor alt var det Vest-Norge han var
festet ved i en grad som det er vanskelig
å finne ord for. Han kunne sitte ved
Como-sjöen i det praktfulle italienske landskapet,
etter sykdom og mismot kjente han sig
frisk igjen bare ved synet. For det lignet
Norge. I Schweitz kjölnet begeistringen
betydelig. Snöfjell og all ting, men
påtreng-ende effektfullt. Nei, villhetens og mystik-
kens land, det var Norge, Vestlandet. Jo
lenger bort han kom, desto sterkere kjente
han kontrasten, og fyltes med jubel over
»dette stofftunge, innadvendte land og folk».
Denne kunstnergleden over
»stofftyngden» hos de ofte sure og knirkete
vest-landsböndene delte han med andre
fremragende tolkere av samme landskap og
lynne: Hans E. Kinck og maleren Nikolai
Astrup.
Da arbeidet med Bergensbanen begynte,
ble Jonas Lie urolig for at alt skulle bli for
gjennomsiktig og flatt, istedenfor den
herlige ubevissthetens skapende dunkelhet
249
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
