- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtionionde årgången. 1940 /
250

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Edvard Grieg. Av Signe Svanöe Petander

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Signe S v an ö e Pet ander

hvor trollskapen trives. For troll var det
morsomste han visste. Men Griegs syn var
at den genialitet og stemning som ikke
tålte sollyset, var dömt til undergang. —
Hans naturkjærlighet fordypet sig alt
mer. Mot sykdom og sorger visste han
én medisin: Livet i vestlandsk fjord og
fjell. Da han ble eldre, tålte han ikke
klimaet der. »Kjærligheten til Vestlandet tar
mitt liv.» Men han elsket det likevel. Man
minnes en av hans Vinje-sanger:

Du Skog! som böygjer deg imot
og kysser denne svarte Å,
som grever af di Hjärterot
og ned i Fanget vil deg få —
lik deg eg mangein munde sjå
og allerhelst i Livsens Vår,
at han den Håndi kyste på,
som slog hans verste Hj artesår!

Ikke alle norske kunstnere kommer fra
avsides bondegårder eller prestehjem. Edvard
Grieg stammet fra bergenske
kjöpmanns-patrisiere med skotsk blod i sig og en
slektskultur, forfinet gjennom månge
gene-rasjoner. Som hos Alexander Kielland.
Han var forresten den eneste av de
samtidige store diktere som Grieg kunne snakke
musikk med. Enkelte egenskaper som er
frukt av gammel sikker kultur, hadde de
felles: Fullstendig fri naturlighet, og
ånd-fullhet i en vittig og grasiös form.

Det blir en egen fortrolig hygge i en sån
liten kystby, særlig når det er Bergen
omkring 1850 det er tale om. Bratte krokete
gater, tett med lyse spissgavlete trehus.
Fjell overalt i bakgrunnen, men åpent
ned mot havnen med sitt yrende liv.
Fisketorget ved Tyskebryggen fullt av
stri-ler i oljehyre. Her er rappe glögge öyekast
og den satiriske replikken som plutselig
blinker fram i bondeseigheten. Klimaet
stadig vekslende i brå kast, vått i vått med korte
solglimt innimellom, feiende friskt og salt.

Hjemme hos Griegs var det musikk om
kveldene, og den lille gutten med
drömmer-öynene satt fjetret og lyttet, han som ellers

kunne være så livlig. Spille fikk han
naturligvis, han tenkte ikke på annet enn musikk.
Så ble det ingen konflikter eller
hem-ninger i den rettning. Altså av sted til
Leipzig! Men der ble det ikke så deilig
som han hadde tenkt sig. Selv i knopp
hadde hans kunstneriske egenart for
ure-gelmessige konturer til å passe i innrutet
skjema. Om enn mer saktmodig er det
likevel samme oprör mot streng tysk skole
som hos Ole Bull og Nordraak. Strie norske
lugger som ville vokse på sin egen måte,
ikke friseres med klassisk kam! Grieg
modnet langsommere enn dem. I 1864
finner vi ham i Kjöbenhavn, 21 år gammel,
usikker på sig selv og sin vei, gjæringstid.
Langt inne i ham satt en dröm om Norge,
men gripe den, forme den? Da kom
klarheten og avgj öreisen plutselig: Han mötte
Rikard Nordraak. Det var en fetter av
Björnstjerne Björnson, full av planer og
idéer om norsk musikk, norsk opera,
be-geistret over norsk saga og folkekunst.

Der var ju hendt en hel del i Norge i det
siste. Om man tar et billede — forenklet og
overdrevet, men likevel: Norges dalströk
gjennom århundreder dekket av et lag
voks. I 1840-årene begynte forskerne å
skrelle bort vokslaget, og strålende friske
farger dukket fram — en selvstendig og
fornem kulturutvikling. Naturligvis, folk
flest merket vel ikke stort med det samme;
men kunstneröyet, kunstneroret fanget
det inn. Det hender i alle land at kunstnere
bruker nasjonalt stoff. Men den glödende
intensiteten i arbeidet med å finne sin
innerste kjerne, den lidenskapelig
voldsomme selvhevdelsen og
selvstendighets-trangen som kalles og er norsk, den ble
desto sterkere, jo mer »viljelöst vimrende»
nasjonalkjenslen hadde vært för. Sån ble
bevisstheten om Norges langvarige
politiske svakhet insitamentet til den
kunstneriske utfoldelsen i det 19de årh.1 — Ten-

1 Dette er iallfall det överste laget, så å si,
av forklaringen.

250

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:07:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1940/0290.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free