Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Edvard Grieg. Av Signe Svanöe Petander
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Signe S v an ö e Pet ander
kjennetegn for Grieg.) På den andre siden
de skjönne andanter, humoren — snart
tindrende lys, snart drastisk, ståkende,
tunge tramp i gulvet — egensindig rytme,
kontrastvirkninger. Og fremfor alt den
herlige harmonikk, som i sin raffinerte
fargerikdom kan minne om både Debussy
og Ravel —- selv om de kommer etter Grieg.
Akkurat her kan det være ganske morsomt
å se på noen linjer fra Norges Musikkhistorie:
»En fremtredende gruppe av norsk
folke-musikk har flere beröringspunkter med
eiendommeligheter i fransk og italiensk
tonekunst og angelsaksiske rytmer enn med
tysk musikk.» Det viser sig altså umulig
å holde de to »sider» klar av hverandre.
For man kan ikke skjære i to biter en
levende organisme med elementer som er
filtret inn i hverandre og helt vokset
sammen. Jo, man kan — men det blir
den visse död.
Istedenfor å se Grieg som en avvikelse
fra den norske linjen ser jeg ham tvert
imot som uundværlig banebryter. Var
det ikke denne rikt sammensatte natur
med forfinete nerver og mimoseaktig vårhet,
dette lille fremmede innslaget, de par dråper
blandingsblod som skulle til for å skape
kunstmusikk av folkemusikken for förste
gang? Den helblods og fullstendig firkantede
norskhet har kanske vanskeligere for å få
den nödvendige avstand fra stoffet.
Norge sör for Trondheim er spaltet i
Østlandet og Vestlandet. Björnson og
Grieg, de er dette stykke Norge. Aulestad
ligger som et Østlandets hjerte med stråler
opp til barndommens Kvikne og
Roms-dalen og ned til graven i Oslo, innviet ved
Olaf Bulls dikt ved Björnsons död:
og efter noen dage av en magt
og tyngde som et sekel, blev han bragt
til lunden med de höie lönnestammer
og sænket ned i mythens klippekammer!
Klippekammer — tankene går vestover.
Utenfor Bergen fins det en fjellvegg,
blank av regn om sommeren, pisket av
snösludd om vinteren, alltid ombrust av
spillende skiftende vestlandsvær. Noen
bokstaver er hugget inn i den ru flåten. Der står
bare: Edvard Grieg.
Griegs gravsted i fjeilv eggen
på Troldhaugen.
256
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
