Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - En biografi av Arne Garborg. Av Francis Bull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En biografi av Arne Garborg
det stans i hans diktning, — han utgjör i så
måte en parallell til f. eks. Camilla Collett og
Alexander Kielland, til Asbjörnsen og Vinje.
Og Garborg var selv utrygg på sine dikteriske
evner. Det verket — Haugtussa — hvor han
våget sig lengst ut fra det han selv direkte
hadde sett og tenkt, og over i poesiens verden,
kjente han sig så usikker på at da han hadde
skrevet en god del av diktene, spekulerte han
på om det ikke var best å brenne dem, — de
var visst ikke noe verdt! Han lot likevel sin
venn Moltke Moe få se dem, og så sa Moe
til ham: Kjære dig, du tar aldeles feil; nå
skal jeg lese for dig, så skal du höre! Og Moe
leste, og Garborg satt og hörte på sine egne
dikt, og så kom det: Jo, slik som du leser dem,
synes jeg de ikke er så verst, — jeg hadde
trodd de burde gått i papirkurven, jeg! —
Denne lille historien (som Thesen ikke
kjen-ner) forekommer mig å gi en fin bestyrkelse
til Thesens skildring av Garborgs »smålåtne»
vesen, og av hans påfallende mangel på den
selvhevdelse som ellers gjerne hörer en
kunstnernatur til.
I det hele forekommer det mig at dr. Thesen
har tegnet et levende og veltruffet portrett
av mannen og tenkeren Arne Garborg: hans
tvil og samvittighetskval under arbeidet med
å forlate et gammelt standpunkt og nå frem
til et nytt, hans evne til —• jeg vil ikke si
medlidenhet, men medlidelse med sitt folk,
hans våkne opmerksomhet og vide interesser,
det mangfoldig skiftende og dristige i hans
tenkning og intellekt, det vare, stillferdige og
uforanderlig blivende i hans vesen og
personlighet. Den litterære analyse av verkene
spiller ikke hovedrollen i Thesens bok, selv
om han også har fine estetiske bemerkninger,
især i tredje bind, som handier om den tid
da Garborg som dikter ydet sitt ypperste.
Dette tredje bindet er på alle måter den beste
del av verket: kapitlet om Den burtkomne
Faderen utgjör estetisk sett et höidepunkt
blandt Thesens litterære karakteristikker i
verket; den innledende skildringen i bindet
av 1890-årenes åndsströmninger er fortrinlig,
og gir meget som er nytt og tankevekkende,
og behandlingen av Garborgs
dagboksop-tegnelser fra det 20. århundre er et vidnes-
Gustav Vigeland. Arne Garborg.
byrd om Thesens litteratur-psykologiske
inn-levelsesevne. For oss andre har de seks trykte
bindene av Garborgske dagböker stått som
den mest nedstemmende lesning man vel
kunde gi sig i kast med; men Thesen viser at
bakom alt det svartsyn og småsinn som her
kommer til orde, også ofte er bud fra den
menneskelige medfölelse, den nasjonale
an-svarsbevissthet og den instinktive optimisme
som tross sykelighet levde i Garborgs sinn og
utgjorde en del av hans geni.
Gjennem Thesens bok er Garborg blitt
större og helere både som menneske og i sin
livsgjerning enn vi för så ham. Thesen er ikke
den förste som har skrevet om Arne Garborg,
og han blir ikke den siste. Men det vil sikkert
vare meget lenge för noen vil og kan kappes
med ham i å gi en samlet Garborg-biografi.
Han har i disse ni årene skapt et storverk
innenfor vår biografiske litteratur.
471
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
