Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Verner v. Heidenstam og Norge. Av Fredrik Chr. Wildhagen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
V er ner v. Hei den s tam o g Norge
Av Fredrik Chr. Wildhagen
Z- yVT er alltid en viss risiko
for-bundet med å tale om en åndshövdings
innstilling til samtidsfenomener. Månge
flittige biografer har begått alvorlige feil
fordi de har sluttet for meget av kilder som
bare tilsynelatende gir grunnlag for
slutninger. — Den rent faglige vurdering av
dikterens verk eller forskerens gjerning har
i regelen grunnlaget gitt. Men den som vil
nå inn til den indre motivgang, til
påvirkninger, impulser, sympatier og antipatier,
trenger mer enn alminnelig sporsans for å
finne det rette kildestoff — og mere enn
alminnelig psykologisk skjönn for å
vurdere det riktig.
Ord som er falt ved höytidstund, er ofte
omhyggelig bevart. Og det er fristende å
bygge på dem. Men festbordet »fanger
ikke», — hvis ikke ordene som faller, er
uttrykk for tanker som taleren har
doku-mentert også på ånnen vis. Vi går ikke
til festen med så kyniske tanker som
Vinjes foran et av skandinavismens
fest-möter: »Lat oss koma ihop og eta og drikka
og fara med snik-snak.» Men vi bör lytte
til et advarende ord fra Heidenstam: »Du
lägger för stor vikt på bankettal, till vilka
ej ens de närvarande gästerna lyssna med
allvar.»
Fristende er det også å bygge for meget
på brev og mere intime dokumenter. Et
brev er en mangfoldig sak, et åndsverk
som ofte bare kan dömmes ut fra helt
bestemte forutsetninger. Ofte har det en
propaganderende hensikt og trer fram mere
linjesterkt enn skri verens virkelige tanke.
Eller det kan være en lekende dans med
småmotiver som ikke gir hold for noenslags
slutninger.
I denne tid da våre nordiske land mer
enn noengang er i eller tett ved
storhen-dingenes brennpunkt, er det grunn til å gå
til en undersökelse som denne med tydelig
uttalt forbehold. Ikke bare av den grunn
at bestemte tidsvilkår gjör viktig kildestoff
utilgjengelig, — grannelandenes aviser har
vi f. eks. ikke for hånden. Men mest fordi
vi hver eneste dag i dette året har fått
erfare hvor vanskelig det er å vurdere
hverandre riktig, å forstå de motiver som
er bestemmende for holdning og
handle-måte i de ulike land.
Utgangspunktet for en utgreiing om
Heidenstam og Norge er ellers greitt nok.
Omtrent med det samme Verner v.
Heidenstam trådte fram som dikter, holdt han
oppgjör med diktningens kurs i Norden.
Dermed hadde han også å orientere seg
overfor den dikterslekt i Norge som ruvet
mest i samtida. — Og videre: ved starten
av sin dikterbane etablerer Heidenstam
seg bevisst som nasjonalskald. Og å være
nasjonalskald i Sverige fra 1890-åra og
utöver — i 1905 og videre — det måtte
også bety å ta stilling til Norge.
Overgangen fra 1880- til 90-åra i
litteraturen er grundig nok behandlet, vi kan gå
raskt over den her. En ny slekt satte inn,
nye krav, ny retning, ny form. Ikke ens
over hele Norden, men dog med samband
og vekselvirkning mellom landene. Mot
realistisk drama og naturalistisk roman
reiste seg bevisst opposisjon, — men fra
forskjellig synspunkt.
I Norge var det mest Knut Hamsun som
förte an i opposisjonen, — efter ham en
del lyrikere. — I Sverige var det Hamsuns
jevnaldrende Heidenstam. Hamsuns an-
31
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
