Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Fra det skjulte Norge. Malerne Mathias Stoltenberg og Lars Hertervig. Av Aslaug Blytt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Aslaug Blytt
M. Stoltenberg. Fru Änne
Margrethe K amstrup.
de svungne buskede bryn og den höye
hvelvede pannen er våkne og iakttagende.
Den reserverte skepsis som preger trekkene,
finnes ikke sjelden hos mennesker som
forener et varmt sinn med stor viden om egen
og andres svakheter.
I vandreårene og i de fölgende 10—15 år
da han bodde hos sin slekt i Vang, er det
Stoltenberg skaper det store portrettgalleri
av embedsmenn, storbönder, borgere, deres
hustruer og barn — og ikke å forglemme den
lille samling av tindrende friske
landskaps-billeder.
De eldste portretter som vi kjenner, er
portrettene fra 1826 av foreldre og söskend.
Her möter vi Lorentzens elev, som har tatt
opp den tradisjonelle varme helhetstone i
brunt og sort med enkelte klare dekorativt
innsatte lokalfarger. I billedet av en ung
prest, kanskje hans bror, har han
opp-nådd en vakker gammelmestertone. Det er
ikke bare den dyktige elev, men også den
våkne iakttager vi finner i disse billedene.
I 1829 malte han det monumentale
por-trett av prosten Vincent Stoltenberg Bull.
Her trer maleren förste gang frem som den
modne selvstendige kunstner. Om han siden
når höyere som kolorist, så er hans
karak-teriseringsevne allerede her på höyden.
Skikkelsen er ypperlig plasert i billedflaten,
den gamle myndige prelat ser rolig
vurderende frem for seg — på en gang
gjen-nomskuende og overbærende. Den plastiske
form i hodet, de markerte trekkene, hudens
struktur og farge er ypperlig gitt. Den
hvite, stive prestekraven, det tynne
sölv-hvite hår og den gustne plösete huden står
virkningsfullt mot de mörke, sterke öynene
og den svarte kalott og kjole. Vi merker
allerede i dette portrett den store
detaljrikdom i partiene om munn og öyner. Mer
fremtredende blir det i senere portretter.
Det ligger nær å sette denne
eiendommelig-het i forbindelse med den dövstummes
behov og evne til å tyde mimikken, særlig
bevegelser om munn og öyner. Når
Stoltenberg så å si fra förste stund makter å gi
sine iakttagelser den sikre maleriske form,
skyldes det utvilsomt læreårenes kopiering
av de gamle hollandske mestre.
Fra de fölgende år har vi en rekke
portretter av gamle menn og kvinner. Der er
portrettet av sogneprest Aschenberg med
det trette blikk og det tette spinn av rynker
over et velformet ansikt, som ennå bærer
spor av fordums kraft og fölsomhet.
Portrettet av sogneprest Bergh med den
gikt-brudne hånden, det skarpt skårne ansikt,
de nærsökende öyne og det sarkastiske drag
om munnen har vært utgångspunkt for
forskjellige tolkninger av modellens
karakter. Det er verd å merke seg blant annet
fordi mannen også i litteraturen har vært
gjenstand for höyst forskjellig bedömmelse.
Fra 30-årene har vi så de utmerkede
portretter av familiene Möinichens og Grams
forskjellige medlemmer, av fru Kamstrup
og av Ole Hågenstad.
Det er karakteristisk for den suggestive
makt i Stoltenbergs portretter at de stadig
lokker tilskueren til forsök på
karakteranalyse. Ikke minst gjelder dette et par av
52
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
