Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Fra det skjulte Norge. Malerne Mathias Stoltenberg og Lars Hertervig. Av Aslaug Blytt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fra det skjulte Norge
Lars Hertervig. En fjordbunn. 1855.
dorfs omegn. Han fikk ikke lov å male
norske landskap, for han hadde ennå ikke
»seet Norge med Kunstneröine». Gude synes
i sin undervisning å ha lagt vekt på en
omhyggelig opptegning. Forresten har
Herter-vig formodentlig allerede det förste år i
Düsseldorf også malt akvarell, noe som
fikk den störste betydning for hans senere
utvikling. I Düsseldorf synes han å være
blitt fengslet både av »ideallandskapet» som
det ytret seg i Schirmers landskap, og av
det höyromantiske landskap. Kanskje er
den forening av disse to retninger som vi
finner i Cappelens billeder det som gjör det
sterkeste inntrykk på ham. Men også
nederlandsk landskapskunst og Andreas
Achenbachs malerier har hatt betydning for hans
vekst.
Etter den förste vinter i Düsseldorf er
han om sommeren hjemme i Stavanger, han
tar månge skisser og gjör forövrig inntrykk
på sine slektninger og venner som en be-
leven ung mann. Da han om hösten kom
tilbake til Düsseldorf, begynner han på et
stort maleri fra Skånevik i Sunnhordland.
Nå har han også sett Norge med
»kunstner-öyne».
Allerede noen uker etter at han er kommet
der ned, begynner vanskelighetene å melde
seg. Han var forelsket i en ung pike, og
skulle etter sigende ha fridd til henne, men
ble avvist. Dette tok han seg meget nær av,
og han satte det i forbindelse med at noen
av kameratene skulle ha baktalt ham. Han
ble sky og mistenksom, fölte seg syk og
kunne ikke arbeide.
Den som kjenner Hertervigs sykehistorie
best, er dr. med. Hans Evensen. Doktoren
som har fulgt den, blant annet gjennom
brev og journaler på Gaustad asyl, mener
at sykdommen var arvelig betinget, at den
allerede i sitt utbrudd var et typisk
til-felle av ungdomsslövsinn, og at den fölgende
sykehistorie bekrefter denne oppfatning.
55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
