- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtionde årgången. 1941 /
58

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Fra det skjulte Norge. Malerne Mathias Stoltenberg og Lars Hertervig. Av Aslaug Blytt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Aslaug Blytt

Med skog-og-fjordbilledene fra 1865 har
Hertervig forlatt den brune helhetstone også
i maleriene. I förste omgang bruker han nå
kontrastvirkningen mellom blått og brunt.
Der er en egen blå glöd i himmelen som
fremheves ved de hvite solbeskinnede skyer.
Flere av disse billeder, hvor trær, vann og
tåke spiller en så fremtredende rolle, kan
bringe tanken hen på kinesisk og japansk
landskapskunst.

Samtidig som Hertervig utförte disse
billeder, som antagelig er bygget over
skisser og erindringer fra Tysvær og
Sunn-hordland, malte han også den natur som
omga ham. Det uferdige »Stavanger sett
fra Valand» og de to Hindals-billeder hörer
koloristisk til hans beste. Istedenfor blått
og brunt har han en lysere og mer variert
fargeskala. Arbeidet med de lyse og lette
farger i akvarellene er sikkert en
forutset-ning for denne utvikling. Det radikale
brudd med den gamle fargeskala finner sted
i billedet »En fjordbunn». Han tar her opp
nöyaktig det motiv han har brukt i to
tidligere brune billeder, men stemmer nå
fargene i grönt, idet han bygger på egne
synsinntrykk fra fjordlandskapene vesterpå.
Bruddet med den brune helhetstone synes
altså å være helt bevisst.

Dette billedet danner overgangen til
Her-tervigs siste malerier, de blonde
fjordbilleder. De har en lysstyrke som han
tidligere bare hadde nådd i akvarellene.

I fjordlandskapene er det
sommermorgenens og sommeraftenens blonde lys og
fred-fylte stillhet som har fengslet ham. Han har
maktet å överföre til oljemaleriet noe av
akvarellens vevre ynde. Men han har ikke
brukt akvarellmalingens frie lette strök.
Tvert imot, penselströk er föyd til
penselströk uten at de kan skjelnes fra hverandre,
og billedet har til slutt fått en ganske
emalj eliknende o verf låte, som i ikke ringe
grad öker lysstyrken. I himmel og sjö og i
de fjerne åser og fjell bruker han blonde
grönne og blå farger — i skuter og skyer og

nære fjell bruker han gylne, blekröde og
lyst brune. Det avgjörende i billedets
kom-posisjon er ikke lenger lys og
skygge-partiene, men fargeflekkene. Hertervig har
her på egen hånd funnet frem til en
personlig form for pleinairisme og kolorisme. Men
han var stadig bundet av en detalj ert
opp-tegning.

Det mest monumentale av
kystlandska-pene er det såkalte »Morgen ved Borgöen»
med det steile forbjerg hvorfra skodden
svinner.

Hans siste maleri er formodentlig det
uferdige »Fra Tysvær» i Nasjonalgalleriet.
Det viser en blå sommerkveld med
gjen-nomsiktig, klar luft. Svære skyberg er
leiret på himmelen, det er langt ut til den
bleke horisont, og en fornemmer rommet
mellom skyer og öyer. Aftenen er uendelig
stille og lydvar. Horisonten under skyene
er klar i sarte, blågrönne toner, og mot
klåren tegner öyryggene seg i skarpt riss.
Foran öyene ligger vågen med gjenspeiling
av himmel og land. En synes en kan höre
sjöen sive mellom tang og småstein, og
kjenne den friske sjöeim og milde luft. Det
er som om de stille sommerafteners
veder-kvegende og forjettelsesfulle ro er
krystalli-sert ut i dette lille maleri.

Med de lyse fjordbilleder stopper
Her-tervigs fremgangsrike produksjon.
Syk-dommen setter på nytt inn og forhindrer
regelmessig arbeid. Men den samme
per-iodisitet som vi har sett i hans liv hittil,
preger også de fölgende år. Fra midten av
1870-årene er der igjen en rekke fine
akvareller, hvor hans beste egenskaper kommer
til syne. Særlig kan nevnes noen belyste
skoginteriörer med stor tonerikdom. I noen
av dem har han endog med ypperlig
virkning brukt en slags pointilistisk teknikk.
De siste klart daterte akvareller er fra 1875,
men han fortsetter å male til inn i
1890-årene. Etterhvert preger sykdommen mer
og mer hans billeder, der kommer rekker
av fortegnede mennesker og dyr, forholdene

58

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Mar 20 10:46:23 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1941/0078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free