Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Berit. Av Cora Sandel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Cora Sandel
Hodet hölder hon bakover, med ansiktet
opp mot solen, mot himmelrummet.
Deroppe går skyene som lette, små ulltotter.
Pene. Straks innenfor gjerdet stanser Berit
for å feste en strømpestropp, som gikk opp,
og se efter fem fly. De durer ivei i
plog-formasjon akkurat som grågåsen og ligner
fugler, så høyt går de. Berit fornemmer
plutselig noe rart der hun står, noe om at
det er da deilig her i verden. Især her i
Norge, hvor det aldrig er krig og sånn.
Deilig å våkne og stå opp og gå ut og være
til. Tenk de som ikke er til engång stakkars.
Hun springer videre, slengende med hodet,
med armer og ben, yr av morgenluft og
av sund, frisk barndom.
Gunda er ute på trappen igjen, skygger
med hånden for øynene og ser efter flyene.
Og der kommer far, bustet, uten slips og
snipp og med Zeisskikkerten. Berit liker
ikke å se faren sin sånn. Det kjens som
om noe var istykker et eller annetsteds,
rent i filler. Ikke legger han merke til
henne heller, står bare der og dreier på sig
med kikkerten efter flyene. Plutselig sier
han: Ja, så gud forsyne mig — ja, så gud
hjelpe mig —.
Og går fort inn igjen. Hvad var det med
de flyene da?
Da Berit kommer styrtende opp trappen,
hører hun ham i telefonen: Det er sgu
ingen tvil. De var sgu tydelige nokk. Vi
får det hyggelig her i landet nå. Jo, det
blir greier —.
Skynd dig og spis grøten din, hvisker
Gunda: Skolematen har jeg smurt. Den
ligger i vesken.
Hvad hvisker Gunda for? Er det fordi
hun vil høre, hvad far sier? Det har ikke
Gunda noe med. Ikke sa hun et ord om å
skrape ordentlig av sig på bena heller.
Gunda som er så redd for en flekk på
gulvene sine. Hvorfor er hun anderledes
enn hun pleier?
Fanden til historie, sier far i telefonen.
Og Gunda blir stående midt på gulvet med
kaffekannen, som hun hadde båret inn,
og skulde til å bære ut igjen.
Ser du ikke jeg har funnet blåveis du
da Gunda? Er du blind du da? Berit sier
det så høyt det anstendigvis går an, om
en ikke direkte vil forstyrre far. For det
første skal vel Gunda ha øynene noenlunde
med sig. For det andre behøver hun ikke
stå der og lytte. Hvor er mor? spør Berit:
Og hvorfor er ikke far klædd ennå? Skal
han ikke med toget idag da? Forresten har
ikke du noe med å stå der og høre efter
hvad han sier. Han sier hvad han vil
for dig.
Det vet jeg vel. Gunda taler lavt og
åndsfraværende og ut i luften: Faren din
har hatt en urolig natt han Berit, har ikke
vært av klærne sågodtsom. De skjøt og
regjerte borti fjorden, og durt av fly har
det gjort heile natta og heile morran.
Frua — ja frua sover nå hun. La nå ikke
halve melken stå efter dig, sånn som igår.
Jeg syns alle sier vi ingen fly har jeg.
Berit har lagt den utsprungne blåveisen
med stilk ved mors plass, de to nesten
stilkeløse knoppene ved fars. Hun setter
sig, tar noen skjeer grøt, er så på bena
igjen og bytter om, så far får den med
stilk. Hennes uttalelser om fly er nærmest
enslags avledende konversasjon, slikt en
oppvarter de voksne med av og til. Fly er
ikke svært morsomme. De bare ser sånn
ut, når de er høyt oppe. Berit så engang et
som var gått ned på vannet. Det var ikke
spor pent, var tykt og klumpet i vingene
og lignet ikke en fugl det grann. Fly er
de voksnes ting, som de antagelig eier
sammen, eftersom de altid sier vi. Hadde
vi enda fly sier de. Nå har det durt av
fly hele morgenen, men er de nøid for det?
Voksne er dumme, voksne vet ikke hvad de
selv vil.
Dunkelt husker hun, at hun var vist
våken inatt engang og hørte duren av
dem hun også. Og noe, som lignet torden
langt borte. Det gikk i dører, det snakket.
154
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
