Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Till 700årsminnet om Snorre Sturlason. Av Fredrik Paasche
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Titelvignet. Gerhard Munthe.
Til yooårsminnet om Snorre S tur l a s ön
Av Fredrik P aas c he
SAGAEN om Olav Tryggvason er
det fortalt om en ældgammel, enöid mann
som kommer til kongsgården på Ågvaldsnes
en aften. Kong Olav kjenner ikke gjesten,
men merker snart det er en som kan
fortelle, han har god rede på fortidens konger,
på kampene de förte og på deres hedenske
tro. Olav Tryggvason blir ikke trætt av å
höre; til langt på natt sitter Odin ved den
kristne kongens seng og forteller.
Slik er sagnet, og slik var det i
virkeligheten: Den gamle, hedenske tiden gav sin
kunnskap i arv til den nye tiden som kom.
På Island isaer var det slik, mindre i Norge,
ennu mindre i Sverige. Islendingene tok
villig imot den kristne kultur som blev
budt dem, de oversatte legender og
predi-kener og fremmede historieverker, de
diktet om Kristus og hans hellige og skrev
sagaer om sine biskoper, de forfattet
grammatiske og kalendariske avhandlinger
som i stor mon berodde på kunnskap
kirkens skoler hadde gitt dem. Men
samtidig holdt de oppe hedensk overlevering;
Eddakvad og andre oldkvad, og »frasagn»
om liv og tro i hedendommens dager,
gikk fra slekt til slekt og blev skrevet ned
tilslut — av kirkens menn eller av menn
som hadde gått i kirkens skoler. Ikke noget
annet germansk folk tok så vel vare på
arven fra gammel tid; og vi spor hvad
årsaken kan være til særstillingen
islendingene har.
Island var efterhvert blitt et land som
utdannet skalder i mengde. Man lærte
sig å »tilvirke» vers; og lærdommen skaffet
man sig med å akte nöie på ældre diktning,
det fikk ikke hjelpe at denne diktningen
var full av hentydninger til gudemyter
og hedenske heltesagn. »Jeg minnes våre
forfedres staselige kunst», sier skalden
Hallfred i et vers fra de dager da han
405
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
