Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - For 40 år siden og nå. De siste sesongenes teaterliv i Oslo. Av Einar Skavlan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
For 40 år siden o g nå
fri menneskeskildring — ikke meget
betydelig, men pussig avslörende for mange
menneskelige dårskaper. Det blev vittig spilt; især
var en akt på sköiteis uimotståelig komisk.
Aller pussigst var Töre Segelckes lille
moral-diskutterende grossererfrue, ærbar og
flyvelysten, med sikker dameholdning, små
kokette håndbevegelser, og et lite pikant
an-sikt, hvor en naiv trutmunn plutselig blir dum
av forferdelse, når hun ufrivillig har sagt noe
gält. Fortryllende var også Lillemor von
Hanno og Ella Hval — fortrinlige
skuespil-lerinner av den generasjon, som nå skal bære
teatret. To av mannfolkene i stykket, Per
Aabel og Lasse Segelcke, spilte sine
borgerlige livslystne men försiktige herrer med ekte
Kiellandsk ironi.
Det er kvinnesiden som står sterkest på
Nationalteatret for tiden. Her kan også
nev-nes de to söstrene av den fabelaktig fruktbare
teaterfamilien Egede-Nissen: Ada Kramm og
Görril Havrevold. Blandt den modne
ungdommen av mannlige skuespillere er Hans
Jacob Nilsen og Olafr Havrevold de, som
best kan bære store opgaver. Hans Jacob
Nilsen var en frisk og vittig Stensgaard i »De
unges forbund» ved åpningen av höstsesongen
1940, men har senere bare satt iscene; han har
også måttet erstatte Halfdan Christensen og
Gerda Ring som sceneinstruktör. Olafr
Havrevold er best i karakterroller av en nervös
innadvendt karakter; der var noe grusomt og
selvpinende og samtidig angst fölsomt i hans
spill som Allmers i »Lille Eyolf» ihöst. Han
blir lett törr som lyrisk elsker og i roller
som krever bredt svulmende temperament.
Nationalteatret mangler nå helter og
elskere, som var dets styrke da det åpnet. To
gode skuespillere, ekte mannfolk, forlot
Nationalteatret i forrige sesong: Alfred
Maur-stad til filmen, Georg Lökkeberg — Töre
Segelckes bror — til Tröndelag teater. Den
meget unge Jörn Ording er lovende; han har
vist sig utviklingsdyktig i meget forskjellige
opgaver, men han kan ennå ikke bære no
ere-pertoire.
Det er betegnende, at når nå Henrik
Ibsens »Brand» skal op, er August Oddvar
utsett til å spille titelrollen. Med sine 64 år har
han ennå noe henfort stormende, som virker
ungt, som et pust fra den gamle, unge tiden
da teatret blev grunnlagt. Årene har også
fremelsket en selvironi og livserfaring som gir
Oddvars kunst flere motsetninger enn för; nå
i höst overrasket han som en strålende festlig
August Oddvar som professor
Tygesen i Geografi og kjærlighet.
professor Tygesen i Björnsons komedie
»Geografi og kjærlighet» — der var både vidd og
svermeri og avslörende komikk over
skikkelsen.
Den ånnen store fra de gamle dagene:
Ingolf Schanche, som er jevngammel, hadde
nylig en stor opgave som en lett grånet maler
med ung livsappetit i Johan Bojers nye
skue-spill »Hustruen». Med stor virtuositet illuderte
Schanche det ungdommelige ved skikkelsen
og det springende i kunstnertemperamentet;
men det robuste mannfolket, som Boj er er
så svak for og her atter skildrer, lå ikke for
Ingolf Schanche. »Hustruen» er et svakt
arbeide, med en spennende og eggende förste
akt, men glir ut i urimeligheter. Hustruens
rolle er best; den blev spilt med stillferdig
fölsomhet av Ella Hval.
III.
Mindre enn noensinne er en översikt over
Oslos teaterliv uttömt med å nevne
hovedscenen. En stadig stigende betydning har
133
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
