- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtioförsta årgången. 1942 /
261

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Et nordisk kunstnerlynne. Camilla Collett födt Wergeland. Av Signe Svanöe Petander

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Et nordisk kunstnerlynne

der. Hun lærte adskillig om tysk litteratur.
Men samtidig ble den drömmende idealismen
som lå i hennes natur drevet opp til
svimlende höyder. Det er et
gjennomgangssta-dium for mange unge. Her gikk det langt
djupere.

Så kom den vinter da hun reiste inn til
sitt förste ball i Christiania. Fryd og beven.
Nå skulle livet begynne, hun var 17 år. Det
var i 1830, samme år den langvarige feiden
brot ut som blottet sterke litterære og
politiske motsettninger i den tidens idékamp. På
den ene siden var Henrik Wergeland anförer,
stöttet av sin far, og med et ståkende fölge
av kraftpatrioter. Mot alle dem stod dikteren
Welhaven nesten alene. I et så ungt og ferskt
samfunn var der liten grobotn for hans
idealer: En moden, harmonisk og behersket kunst.
Med sin kritiske natur kjente han bare avsky
for de tåkete skrifter som uavladelig
ström-met fra Henrik Wergelands pen. I den
voldsomme uroen kunne han ikke finne fram til
det som var vesentlig og bestående i dem. —
Striden ble fört med innbitt raseri, med en
utrolig grovhet i uttrykkene. Og det i en
småby, hvor folk gnisses tett, og stadig renner
på hverandre i gatene.

Og Camilla, har også hun mött Welhaven,
den utskjelte og foraktede? Spör henne ikke.
Hun går som i trance, lever i en tanke, en
fölelse. Hun vet bare at han er skjönn som
en ung gud, ensom, forfulgt, martyr for en
edel sak. I ren og höy majestet tegner han sig
mot omgivelsene. Er han tilstede, blir hun
stum, overveldet av hans åndfullhet og sikre
eleganse. Når hans mörke brennende blikk
hviler på henne, kunne hun forgå av blyghet.
Men de sekunder hun möter hans öyne og
henner i en kjededans, er fylt av
ubeskrivelig salighet. Hun forguder ham.

Dagboken var hennes fortrolige i hemmelige
stunder. For sladderen trivdes i byen. Bare
man gikk på gaten, kom der ansikter i
vindu-ene: Der går hun. Hm. Hva skal dette bety?
Bare man snakket med en mann, visste folk
straks både hva man hadde sagt, og adskillig
mer. Så gjalt det å bevare en glatt
konven-sjonell overflate for å skjule det indre opprör.
Borte fra ham tæres hun hen, nær ham
lever hun i uavladelig spenning. Et öyekast,
et litet ord fra ham kan få henne til å gruble
i måneder. Hun kjenner sitrende henrykkelse
når hun tror å bety noe for ham, dödelig
gjennomborende smerte når håpet slokner
igjen. Alle andre opplevelser er bare et skinn-

C am ill a Wergeland.
Akvarell av Jaren, Nicolai Wergeland.

liv, virkeligheten er hennes kjærlighet. Med
inntrengende sanddruhet blotter hun sine
fö-lelser i dagboken, den kan ha en
virkelig-hetsnær friskhet, en henforende skjönnhet og
glöd som gjör den til en kunstners verk. Bare
at hun ikke har begrep om det selv.

Men kan en blottende ung pike elske på
den måten? Ja det er jo nettopp sånn hun
elsker, uskyldig og brennende på samme tid.
Og Camilla var begavet med den
Werge-landske lidenskap. Meget upassende for en
veloppdragen prestedatter av 1830. For Guds
skyld, la ingen oppdage noe! Om man
skiftet farge, om man bare glemte sig et
öye-blikk, da kunne det snart være ute over
hele byen at hun, den opphöyede, feterte
og eftertraktede, hun var forelsket i en som
ikke la merke til henne engang.

Så gält var det nå ikke. En estétiker som
Welhaven, fra förste stund ble han betatt,
inspirert, hun var jo selve poesien lyslevende.
Men hvor sky og utilgjengelig! Kom han
henne imöte, vek hun tilbake. Forsökte han
en samtale, ble hun fåmelt og stiv, og flyktet
ved förste anledning. Hva i alverden gikk der
av henne? Jo naturligvis, hun hörte til i
fiendens leir, i selve hovedkvarteret, söster til,
datter av . . . javisst!

Det var ikke derfor hun flyktet for ham.
Med sitt natyrell og kunstsyn stod hun hans
standpunkt i striden nærmere enn sin families.
Men hun hadde lært at för en man hadde

261

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:08:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1942/0293.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free