- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtioförsta årgången. 1942 /
290

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Kunstnere som døden overrumplet. Av Pola Gauguin

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Pola Gauguin

Tiden fra pubertetsalderen og til
treti-årsalderen er en farlig tid, full av gjæring
og drift og konflikter mellem åndens og
sinnets optatthet og instinktets driftsliv,
mellem klarhet og oppdrift, mellem
sann-hetserkjennelse og følsomhet. Til det
kommer for den skapende kunstner konflikten
mellem stoff og materiale.

Verket blir til som en virkeliggjørelse av
den personlige oplevelse kunstneren får
under løsningen av konfliktene. Den er det
som preger det med kunstens vesen i
større eller mindre utstrekning alt efter den
kampen det har kostet å løse konfliktene
og efter styrken i den nådesløse utlevering
av sig selv og sin egen overbevisning.
Strenge krav og månge ganger bittre
sannheter vil melde sig og ikke minst for en
ungdom hvis kunnskapstørst og fruktbare
initiativ hever den op over erfaringens
modne kornakre, og gir den utsyn over
nye, grønne og upløide vidder.

Er det ikke innenfor sansynlighetens
rekkevidde at nettop en slik høi vekst og
anspent streben frem i forreste linje i
sam-funnsutviklingen, utsetter en ungdom som
ennu er i stoffskiftet for de farlige stormene
i livet, og at den, i ungdommelig heftighet,
ofte plaget av tvil og anfektelser, har så
hastig en fremferd, uten hensyn til
legemets pleie, at motståndskraften er svekket
når døden krysser dens vei. Enkelte ganger
så sterkt at livsviljen ebber ut i en sår
ensomhetsfølelse, et ødslig tomrum hvor
livets stemme ikke har noen gjenklang og
døden ingen gru.

Jeg kan ikke frigjøre mig for den tanke
at det er slik, og at det bekrefter det
synspunktet at kunstnerne er i første linje
i den opryddingen og nybyggingen som
betinger samfunnslivets trivsel.

Ikke hos alle kunstnere påtreffer vi de
geniale egenskapene og ikke altid blandt
de aller største. Det typiske for geniet er
trangen og evnen til å realisere sig selv.
Han lever i en ofte innsnevret og konsen-

trert forestillingskreds, ikke ulik
edderkoppens spinn, hvor alle trådene i nettet
fører inn til ham selv, så -enhver rørelse
innenfor den cirkel hvor han holder til,
treffer ham som noe ham absolutt
vedkommende. Derfra opmerksomheten og
pågåenheten hos geniet. Selv i sin
elsk-verdighet og hjelpsomhet er han ofte
anstrengende. Han støter ofte fra sig
mennesker uten å forstå hvorfor, og selv om
han såres dypt kan han ikke stanse, må
forklare, ordne og beseire for å realisere
sig selv.

Derfor er geniene også forrest i alt
pioner-ar beide, og mange av dem stuper som
öfre for den selvdisiplinen arbeidet krever,
og mange gange fordi de ophetete kaster sig
nakne ut i det normale samfunnslivs kalde
atmosfære. Slik har de unge geniers død
en dyp og sterk mening. Livets
sammen-brudd virker her som et skred, som maner
til respekt for kunstens strenge alvor og
henførende makt.

Har de unge tidlig avdøde selv hatt
følelsen av åndens styrke og den farlige
brist i legemlige krefter?

Har de noen gang kjent kunsten som en
byrde som stjal av lykken i driftslivet, og
mere enn de fleste sett skyggen av sig
selv gå ut for stupet?

Når jeg stiller spørsmålet, er det ikke
for å besvare det bekreftende og bære
frem sikre vitnesbyrd om at det er slik.
Jeg tror det —, og det kaster for mig et
forklarende lys over kunsten til de fire
norske malere Halfdan Egedius, Per
Smith-Kielland, Bjarne Ness og Kristine Rivertz,
slik at den tegner sig med konturer som
karakteriserer strengheten og alvoret i
deres arbeide og skjønnheten i deres
personlighet.

Når jeg begynner med den yngste,
Bjarne Ness, så er grunnen den at både hans
verk og hans livsskjebne tegner sig klarest
idag. Dette skyldes igjen at hans maleri,

290

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:08:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1942/0326.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free