Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Jens Thiis. Av Harry Fett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harry Fett
magasin, Nils Kjær med sin uforlignelige,
geniale åndsaktivitet, den nidkjære Sigurd
Bødtker med sin hellige vrede og
rettfer-dighetssans, for å bruke Thiis’ egne
venne-karakteristikker. Fremst i kretsen stod
Gunnar Heiberg, »den mandigste i vår
litteratur siden Ibsen nedla sin
steilskrifts-penn». Thiis kaller ham sin lærer i den
vanskeligste av alle kunster, livskunsten.
Allerede som 19-årig var han første gang
med gode anbefalinger i Kjøbenhavn, kom
i personlig kontakt med de danske
kunsthistorikere, ikke bare Emil Hannover og
Karl Madsen, men også olympieren Julius
Lange. Han mødte også Georg Brandes,
som han har hyldet som sin litterære
læremester.
Det var essayen, denne 90-årenes
inn-sats i norsk kulturliv, Thiis først dyrket.
Han søkte å gi den sin form, fornye og
berike vårt litt stivbente kunstsprog.
Kunst-kritikk, sier han et sted, skal stå jevnsides
med de andre kunstarter, basert på vidén,
analyse, et objektivt forstandsarbeide. Hans
kunstbetraktninger var kunstneriske
oplevelser, personlige dommer om kunstnerne
foran kunstverker. Det var selvsynet han
betrodde sine lesere, og det var for det
dannede, tenkende menneske han vilde skrive.
Hans sprog får da fra første stund et
be-visst, malende, visuelt preg. Den fantasiløse
80-års realisme reagerte de unge mot —
skomakerrealismen, som Heidenstam kalte
den. Våre utstillinger begynte å bli
unifor-merte, skriver Thiis i 1893. Det var ikke
lenger til å holde ut den ferdighet hvormed
man avbildet polerte og upolerte tresorter
og disse udmerket malte vadmelsbukser.
Det begynte å gå op for oss, at denne
stadige bearbeidelse av en lysreflekterende
bordplate, en krakk og en peis ikke lenger
kunde stille våre behov. Hvor var han som
våget noe mere, han som førte oss inn til
drømmen og diktet, som bragte oss til å
glemme leden! Munch var vår trøst og vårt
håp; men kom der flere? Det eventyrlige
og det såkalte »uvirkelige» stod for døren,
det følte vi, vi satt spent og ventet, at det
skulde banke på.
Så kom Munthe med sine frie fantasier
over eventyret, og den unge Thiis er straks
fremme. Her var noe nytt. Her var
eventyret. Stumper og reminiscenser av
eventyr, uforlignelige småtrekk, rare
stemninger, der har bidt sig fast i barnesinnet,
hadde Munthes fantasi omformet til
levende billeder, hvori all fabelverdenens
vil-kårlighet hersker. En gammel provins i vår
kunst blev igjen for våre øine erobret
til-bake til landet. Så hadde 90-årene også
Kittelsen, hvis uavhengige og egenartede
talent hans kunstbrødre ikke ydet den
rette anerkjennelse, og som Thiis generøst
hylder allerede i 93.
Som kunsthistoriker hadde Thiis den
sjeldne lykke å stå i nært
vennskapsfor-hold til sin egen generasjons to kunstnerisk
skapende genier, Edvard Munch og Gustav
Vigeland. Hvad dette har betydd for ham
kan vanskelig overvurderes. Han blev her
i ungdomsårene direkte stillet i forhold til
geniets gåte. »Terribilità» kalte Leo X
Michelangelo og gav derved uttrykk for
motset-ningene i geniets vesen, det guddommelige
og det farlige, det heroiske og det tragiske.
Thiis forstod pendelens svingninger mellem
den aktive og passive pol, blandingen av
ømhet og voldsomhet, dristighet og dvelen,
spenningen mellem kreftenes
koncentra-sjon og oprevethet. Villig og takknemlig
innrømmer han den betydning vennskapet
med disse geniale naturer har hatt for ham
personlig og for hele hans kunsthistoriske
innstilling. Stadig kommer han tilbake til
geniet og dets forhold til en tidsålders
kultur. Selv om den unge Thiis imellem hadde
geni-apostelens litt panegyriske tone med
megen romantisk heroskultus, så lar det
inkommensurable ved geniet sig allikevel
best fornemme ved intuisjon, og Thiis’
dikteriske anlegg forenet med hans nære
vennskap til Munch og Vigeland har utvil-
550
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
