- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtioförsta årgången. 1942 /
552

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Jens Thiis. Av Harry Fett

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Harry Fett

Museet i Trondhjem fikk sitt van der
Veiderum med japansk silketapet, et farvelagt
tresnitt »Melankoli» av Edvard Munch på
veggen, lyset falt inn fra en rute av
Tiffany-glass. »Det glimter og gnistrer i den ujevne
masse, som lyset vanskelig trenger
igjennem, småkruset, det er som en vannflate
under vindpust.» Mot van der Veide-stilens
rum stod den engelske Morris-stil med høie,
mørke ekepanél om veggene og
blomsterrike gobeliner ovenfor, med de
sterklem-mede møbler i ek eller mahogny, med de
solide og harmoniske stoffer for øiet, som
alt skulde fortelle om det moderne Englands
vilje, velvære og sikkre livsopfatning. Også
et slikt rum reiste han på sitt museum. Mot
det stod Stiftsgårdsværelset og
Værdals-rummet som representant for det
hjemlige.

I byen med St. Olavs høihellige gravkirke
fikk Thiis plantet en av de mest moderne
og mest raffinerte museer i hele tiden. Det
blev et ganske lite museum. Kun det
dy-reste og kostbareste var godt nok. Han
hadde gjort sig Hannovers paradoks til sin
egen: Intet museum kan være for lite. Det
virket langt ut over landets grenser som en
ungdommelig fanfare, raffinert og
stilsikkert. Helt nye museumstanker fikk først
her sin mest konsekvente utformning, et
gjennemført interiørmuseum, på en gang
lokalt og européisk. Da Thiis’ museum stod
ferdig, regnedes det simpelthen som en
begivenhet i Norden.

I Trondhjem opdaget Jens Thiis sine
glimrende evner som kunstagitator. I
Kunstforeningen og i det faste galleri gjorde hans
innflydelse sig sterkere og sterkere
gjel-dende. Han blev også lederen i
opposi-sjonen mot Christies fasadeutkast for
domkirken, hvilket blev begynnelsen til den
lange strid, som skulde få mange faser og
fremkalle så megen bitterhet. Hans museum
blev efter hvert mere og mere populært i
byen, hans omvisninger søkt, likeså hans
særutstillinger. Her utviklet han ved si-

den av sin sjeldne monteringskunst også
sin eminente cicerone-begavelse, som han
mere og mere utviklet til en egen kunstart.
Retorikk som for de gamle grekere var en
vid-enskap, en ganske nødvendig utfylling av
deres vakre og frie tilværelse, en del av deres
kunst og poesi, gjorde Thiis til en egen
kunstform. Hans tale var ikke improvisert,
han behersket sproget, eiet skalaen fra
saklig nøkternhet til patos og grepethet. Er
det talte ord hos Jens Thiis alltid skrevet,
så er det skrevne ord til gjengjeld alltid
talt, lidenskabelig, klangfullt og rytmisk,
sier Axel Romdahl. Man hører alltid hans
stemme naar man leser hans bøker. Fransk
sprog, fransk veltalenhet, hadde også gitt
hans retorikk klarhet, elan og eleganse.

I 1908 fikk Thiis stillingen som
Na-sjonalgalleriets direktør, og fikk hermed
til opgave å nyskape vort kunstmuseum.
Han gjorde dette så vidt grundig at man i
mange retninger kan si at slik
Nasjonal-galleriet lever i vårt sinn, er det helt preget
av den museumsteknikk og de
museums-erfaringer, som han hadde erhvervet sig
ute i Europa og nærmere utformet i
Trondhjem. Ophengning, veggbehandling,
rammer, den rent interiørmessige behandling,
gav hans museum sitt særpreg. Aldri er vel
det enkelte maleri blitt så individuelt
behandlet og samtidig så omsorgsfullt stillet
sammen med andre. Det var som billedene
talte med hverandre, skulde hygge sig
sammen og flattere hverandre. I sine breve
kommer han ofte tilbake til billedenes
pla-sering, og kan skrive små avhandlinger om
hvorfor et enkelt billede nettop er plasert
på en bestemt plass og i de bestemte
omgivelser. Selvfølgelig er det først og fremst
kunstneriske hensyn som tas, men ofte
også rent kulturhistoriske og litterære.
Hans italienske renessansesal, hans gotiske
rum, den klassiske franske sal blev preget
av denne hans sjeldne evne til å servere
kunst. Selvfølgelig kan der også fra
muse-umshold reises innvendinger mot dette

552

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:08:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1942/0608.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free