- Project Runeberg -  Ord och Bild / Femtioförsta årgången. 1942 /
556

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - Jens Thiis. Av Harry Fett

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Harry Fett

charme, som ved det beste Thiis har
skrevet. Også verdifulle kunsthistoriske
første-undersøkeiser finnes, f. eks. i kapitlet over
brødrene Le Nain. Også dette verk blev en
torso. Men hans forskjellige spredte
av-handlinger over moderne fransk kunst
danner om man vil avslutningen på verket.

Og ut av denne encyclopædie over fransk
kunst vokser bokens idé frem,
kontinuiteten, fastheten i fransk ånd og kunst
gjennem alle kriser, alle kriger, gjennem alle
vanskeligheter. I kunstens evige liv er alle
omveltninger bare tilsynelatende. Alt er et
mektig vev av evolusjon, hvor de
forskjelligste tråder t vinner sig sammen. Selv de
største genier, Michelangelo, Rafael,
Rubens og Rembrandt er fortidsbestemte, sier
Thiis i et brev. Man kan fortsette i det
uendelige med å knytte kunsthistoriske
forbindelser, som beviser kunstens
sammen-heng, ikke bare i samtid, men tilbake i
fortiden. Kontinuitetens lov midt under alle
kriser er det som bærer hans store diktning
over fransk ånd og kunst — årets beste
roman, som siste bind blev karakterisert da
det kom ut.

Her skal også nevnes en ånnen interesse
som han la grunnen til i Trondhjem, nemlig
som den betydelige bokkunstner han efter
hvert blev. Hans bøker er kunstverker. Han
fikk da også sitt Leonardo-verk utgitt som
en av Nordens vakreste bøker, trykt i
Trondhjem, forat det daglig kunde o
vervåkes av ham selv. Han blev en gang
offentlig spurt hvad hans
yndlingsbeskjef-tigelse var, og svarte kort og godt: Å være
trykkerifaktor på min egen bok.

Connaisseuren

I den halve menneskealder som Thiis var
borte fra hovedstaden hadde den fått et
noe annet preg. Interessen for kunst var i
sterk stigning. De eldre samlere som
vesent-lig hadde kjøpt gammel kunstindustri,
begynte å interessere sig for malerier, også
moderne. Christian Langaards samling be-

gynte efter hvert å ta form. Der blev et
mere intimt samarbeide med kunstvenner
i Danmark og Sverige. Skandinaviske
museumskongresser holdtes. Hele denne
utvikling fikk under første verdenskrig en nesten
hektisk utvikling. De nøitrale stater tjente
godt på Europas almene ulykke, og der
kom månge penger til Norden. En moderne
kunsthandel vokste frem. Jens Thiis
ut-viklet her sine kunstagitatoriske evner.
Naturlig kom han til å gå inn for fransk kunst,
som tidlig hadde tiltrukket sig almen
op-merksomhet, kanskje særlig i Tyskland og
Amerika. I denne tid utviklet han sig til
connaisseuren, den interesser te og
uegennyttige hjelper ved de tallrike
kunstinn-kjøp til landet. Han levet helt med i tidens
eiendommelige kunstliv, med
kunsthandlere, eksperter, kunstspekulanter, samlere,
videnskapsmenn, museumsmenn. Det var
et nordisk miljø, og samtidig et
internasjo-nalt, som først og fremst utfoidet sig i
kunsten, ikke uten sitt sterke merkantile
innslag.

Hele dette kunstmiljø er skildret i en
rekke overordentlig interessante
kunsthandlererindringer, som er kommet ut i
den siste tid, først og fremst Vollards
paradoksale og meget fornøielige, som Thiis har
benyttet i sin Renoirbok. Vi vilde få et helt
ufullstendig billede av Thiis, hvis vi ikke
sterkt fremhevet nettop denne side av hans
virksomhet da den på det nøieste henger
sammen med hans innsats for å skape et
norsk kunstmiljø på bred basis, gjennem sin
levende interesse og arbeide for yngre
norsk kunst. Det sier sig selv at arbeidet på
dette felt til sin natur ofte måtte bli
omstridt, og Jens Thiis’s propagandanatur var
kanskje egnet til å fremkalle motstånd.
Kanskje forstod han imellem litt for godt
the noble art of making enemies. Sterkt
gikk han inn for Edvard Munchs kunst i
striden om hans aula-billeder. Han blev
den centrale skikkelse når norsk kumt
skulde representeres i utlandet. Den nye

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:08:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1942/0612.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free